Lyrikk av den svenske modernisten Gunnar Ekelöf viser at vår tradisjonelle definisjon av lyrikk er for snever, mener Thorstein Norheim som tar doktorgrad på den svenske dikteren.
Den svenske lyrikeren Gunnar Ekelöf (1907 - 1968) er lite kjent her til lands, men regnes som en klassiker i Sverige og i andre land. Thorstein Norheim tar nå doktorgrad på diktningen hans.
I følge Norheim åpner Ekelöfs diktning for en ny og moderne lyrikkoppfatning, i strid med hvordan vi tradisjonelt oppfatter lyrikk.
- Vår lyrikkoppfatning bygger på Atle Kittang og Asbjørn Aarseths “Lyriske strukturer” som kom i 1968 og som ble utgitt på nytt i 1998. Kittangs og Aarseths bok ble den toneangivende læreboken i diktlesing for flere generasjoner litterturvitere.
- Deres definisjon av hva lyrikk er, satte preg på norsk lyrikklesning. Men etter den definisjonen passer ikke Ekelöfs diktning inn, sier Norheim.
Sammensatt subjekt
I tradisjonell forstand er det lyriske utsagn basert på en nærhet mellom jeg’et og verden på den ene siden og språket på den andre, lærer norske litteraturvitenskapstudenter.
- I Ekelöfs dikt er det satt en avstand i subjektet som gjør at hans dikt ikke passer inn i den trange lyrikkdefinisjonen Kittang og Aarseth har gitt oss, sier Norheim.
Mystikk, musikk, billedkunst
- Ekelöfs jeg-instans er preget av en dobbelhet som gjenspeiler seg i utsagnet. Denne dobbelheten kommer til uttrykk som et spørsmål om hva poesi er eller kan være. Diktene er derfor grunnleggende selvrefleksive, sier Norheim.
"Thorstein Norheim. (Foto og illustrasjon: Annica Thomsson)"
- Det er min tese at denne dobbelheten i jeg-instansen skjer på bakgrunn av impulser Ekelöf henter fra musikk, billedkunst og mystikk. Jeg’et i diktene til Ekelöf er som i abstrakt malerkunst der vi ser perspektivet fra to steder på en gang.
Norheims doktorgradsavhandling heter “Oscilleringens poetikk. Overgang og mellomrom i Gunnar Ekelöfs lyrikk.” Det er denne vekslingen, oscilleringen, Norheim altså mener er grunnen til at Ekelöfs dikt ikke er lyrikk i snever norsk forstand.
- Tittelen på avhandlingen er et uttrykk for et karakteristisk trekk ved den lyrikkteorien jeg mener diktene hans rommer. Oscilleringen er det prinsippet som gjør det mulig å påvise denne dobbelheten i jeg-instansen.
Provoserende
Gunnar Ekelöf ble lest, men han ble også oppfattet som provoserende i sin samtid.
- Han utfordret de eksisterende litterære normene og han bragte den europeiske modernisme til Sverige. Han var også kritisk til all organisert måte å leve på, som for eksempel ekteskapet. “Folkhemmet” kalte han “Det folkhemska” - altså folkeforferdelige.
Selv om Ekelöf er mindre kjent i Norge, er han anerkjent som en av Nordens mest sentrale modernister.
- Mange av de modernistiske retningene finnes hos Ekelöf. Han har betydd mye for norske diktere. Jan Erik Vold, Paal Brekke Hans Herbjørnsrud, Vigdis Hjort og Paal Helge Haugen er blant dem som har uttrykt sin begeistring, sier Norheim, som også underviser i lyrikk ved Universitetet i Oslo.
