Hvis du har vokst opp i byen og har en følelse av at veiene er blitt bredere, husene høyere og friområdene færre siden du var barn, har du fullstendig rett.

Fenomenet kalles fortettning, og har pågått som overordnet offentlig politikk i Norge de siste 10-15 årene. Selv om Norge sett fra lufta ser omtrent ubebodd ut, er ikke den “grønne” følelsen så tydelig for byboerne.

Dette begynner også å gå opp for myndighetene, og de har satt i gang tiltak for å kartlegge hvor grønne byene og tettstedene er. Tanken er at jo mer vi vet om “den urbane grønnstrukturen”, jo bedre forvaltning får vi. Sjansene for å vektlegge dette aspektet i kommuneplanene øker med økt kunnskap.

Data om grønnstrukturen

- I samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN) og en rekke norske kommuner har vi i løpet av 1990-tallet utarbeidet et verktøy som kalles “grønn plakat”, som kommunene kan bruke i planlegging, sier Kine Halvorsen Thoréen ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

“Grønn plakat” viser hvordan en kan framskaffe data om grønnstrukturen i byer og tettsteder.

Kine Halvorsen Thoréen er professor i landskapsarkitektur, et fag som dreier seg om hvordan vi forvalter eller iscenesetter landskapet som omgir oss. Hun er opptatt av hvordan vi tar vare på og bruker de ressursene vi har i byer og tettsteder, slik at vi har tilgang for eksempel på grøntarealer der vi bor og arbeider.

Fordeling og helse

- Hvordan vi planlegger byene og tettsteder har mange aspekter, også et fordelings- og helseaspekt. Vi vet at dersom et grøntareal ligger mer enn 200 meter unna der du bor, faller halvparten av brukerne bort. Når vi i tillegg vet at barn og gamle mennesker er de som oppholder seg mest ute i nærmiljøet, sier det seg selv at liten tilgang til grøntarealer og oppholdsområder går utover de svakeste gruppene i samfunnet.

Undersøkelser viser også at kvinner og de med dårlig råd bruker grøntarelaer i nærmiljøet i større grad enn menn og de med høy inntekt. Menn og folk med god råd setter seg som oftest i bilen, og drar langt av gårde for å oppleve naturen. Når vi samtidig vet at den fysiske aktiviteten, både blant barn og voksne, er redusert, er det selvsagt at tilgang på uteormåder har stor betydning for folks levevilkår.

Fortettning

En av grunnene til økt fortettning er at dette vært en miljøpolitisk målsetning i Norge. Politikerne har ikke ønsket at byene skulle vokse arealmessig, målet har vært at skillet mellom bygd og by ble beholdt. I Oslo har eksempelvis markagrensa vært den samme helt siden tidlig på 1900-tallet.

Fortettning har også vært ønsket utfra hensyn til utbygging av kollektivtransporten. Desto mer glissent vi bor, jo vanskeliger er det å få et godt kollektivtilbud.

Det interessante er at både markedskreftene (entreprenører og utbyggere) og miljøinteressene har vært enige i målet om økt fortettning. De har kanskje hatt ulike motiver, men det har uansett vært en sterk allianse.

Fortettning behøver ikke nødvendigvis føre til negative effekter for de som bor i byene. Det som er viktig er hvordan man planlegger og bygger, slik at man får en balanse melom “mellomrommene” og det bebygde. Det er viktig for trivselen å skape variasjon, slik at landskapet rundt deg inspirerer og åpner for muligheter.

Miljøbyer

For å bedre miljøet i byer og tettsteder satte Miljøverndepartementet i gang med miljøbyprosjekter på begynnelsen av 1990-tallet. Hensikten var å sette fokus på bærekraft i byene ved å fokusere på transport, grønnstruktur og levende lokalsafmunn. Fem bykommuner ble valgt ut som prøvekaniner; Fredrikstad, Gamle Oslo, Kristiansand, Bergen og Tromsø.

- Målet er at andre kommuner kommer etter, men det krever en del standardiseringarbeid før det målet er nådd. Slik det er i dag har kommunene ulik praksis når det gjelder kartlegging av grønnstruktur.

- Dersom kartleggingsmetodikken blir lik, er det lettere for myndighetene å gjennomføre en planlegging hvor man tar vare på de grønne lungene.

Idealistisk landskapsplanlegger

- I et nylig avsluttet prosjekt på oppdrag fra DN har vi sammen med Statens kartverk i Østfold og Fredrikstad kommuner testet ut mulighetene for et mer standardisert opplegg for å utarbeide “grønn plakat”. Vi har også bidratt med kunnskapen vår i forbindelse med utarbeiding av den helt ferske veilederen om grønnstrukturplanlegging som DN har gitt ut.

- Vårt bidrag er å utvikle metoder, samt å evaluere hvilke tiltak som virker godt og hva som ikke fungerer. Og det er et spennende arbeid, sier Kine Halvorsen Thoréen, som kaller seg idealist på landskapsplanleggingens vegne.