Annonse

- Unyansert debatt om bioteknologi

Diskusjonen om bioteknologien og dens industrielle muligheter har vært preget av skyhøye forventninger. Samtidig konstaterer stadig flere at de kommersielle resultatene lar vente på seg - og man spør hvorfor.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Brekkstangen inn i diskusjonen kommer fra Federal Drug Administration (FDA) i USA. I en rapport kan FDA fortelle at antallet nye godkjente legemiddelpreparater basert på bioteknologi har vært synkende i USA siden 2000. Antall medikamenter som ble godkjent i 2002 ligger på samme nivå som i 1982.

Når man tar i betraktning de enorme beløpene som har vært investert i forskning og utvikling i samme periode, gir det et signal om at produktiviteten i næringslivet på ingen måte har levd opp til de forventingene som er blitt skapt.

Ingen revolusjon

Utspillet fra FDA er tatt opp i november-utgaven av av “Trends in Biotechnology”.

- Det har vært en utbredt forestilling innenfor forskningsverdenen, konsulentbransjen, industrien og hos myndighetene at vi står foran en bioteknologisk revolusjon. Enorme forventninger har blitt bygget opp om at den raske utviklingen i bioteknologisk forskning vil bli etterfulgt av en rask og enorm vekst i bioteknologisk industri, sier de britiske forskerne Paul Naightingale og Paul Martin i artikkelen.

Men artikkelforfatterne mener at forventningene er overoptimistiske og urealistiske, noe FDAs rapport gir indikasjoner på. Man har på sviktende grunnlag antatt at siden forskningen har gjort så raske og omfattende framskritt, vil også den industrielle utviklingen foregå i samme tempo og på samme måte.

Men forfatterne ser ingen revolusjon. De mener at vi tvert imot bør innstille oss på at industriutviklingen på bioteknologiområdet mer likner historiske erfaringer fra industriell vekst og teknologiutvikling på andre teknologiområder.

Grunnlag for nye spørsmål

- Tallene fra FDA er en av flere indikatorer på at viktige sider av utviklingen ikke i tilstrekkelig grad kommer fram i den offentlige debatten. Også i Norge er det ukritiske forestillinger om bioteknologi som grunnlag for en industriell revolusjon som dominerer, sier forsker Egil Kallerud ved NIFU STEP.

- Det blir altfor ensidig et spørsmål om penger - virkelig store penger, slik at også Norge skal kunne komme med i utviklingen og raskt få sin andel av de sterke og leveringsdyktige bedriftene som raskt vil oppstå.

Han viser blant annet til en reportasje på forskning.no fra et seminar i Trondheim i begynnelsen av desember med temaet “hvordan skape en norsk bioteknologisk industri”. Norge blir en bioteknologisk sinke med mindre et stort antall milliarder investeres i bioteknologisk forskning og næringsliv, var et refreng på seminaret.

- Også Norges forskningsråd nører opp under disse forestillingene. Vi kan blant annet lese at Forskningsrådet ser for seg at 40 prosent av den globale økonomien vil være knyttet til bioteknologien om noen tiår. Dette er lek med tall, og ikke noe man kan basere politiske mål og store investeringer på, påpeker Kallerud.

En statlig finansieringspolitikk

Et stadig mer framtredende trekk ved den norske debatten er at forskere og næringsliv ber staten ta hovedansvaret for å lose biotek-bedriftene inn i markedet. Ifølge Økonomisk Rapport (9. desember 2004) er det bare ti av 50 norske biotek-bedrifter som tjener penger. Og hele ti av 50 har negativ egenkapital.

- Staten må ta et større ansvar, sier daglig leder i bransjeorganisasjonen “Forum for bioteknologi”, Thor Amlie, til Økonomisk Rapport.

- Hvis det blir slik at skattebetalerne må ta risikoen, blir det desto viktigere å sørge for at alle viktige erfaringer, tendenser og indikatorer blir vektlagt - også de som peker i retning av at det kan være fornuftig å gi seg noe bedre tid, og ikke skru opp kranene til Oljefondet over natta, mener Kallerud.

- Bioteknologien vil ganske sikkert bli en svært viktig teknologi, og mulighetene må utnyttes. Men erfaringer kan altså tyde på at vi ikke nødvendigvis hektes av utviklingen selv om vi tar oss tid til å utvikle en nøktern og nyansert bioteknologipolitikk.

- Ikke bare vil mer erfaring og debatt kunne gi mer treffsikre investeringer. Men det vil også gi bedre muligheter til å håndtere de mange etiske, miljø- og fordelingsmessige spørsmål som bioteknologien også har skapt, sammen med sine store industrielle muligheter, sier Kallerud.

Les mer…

FDA-rapporten

Sammendrag av artikkelen i Trends on Biotechnology

Powered by Labrador CMS