– Nesten alle drukninger skjer utendørs. Men vi øver altså ikke der ulykkene skjer, konstaterer førstelektor Egil Galaaen Gjølme ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Han er blant dem som har ivret mest for at vi må lære å mestre vannet ute i naturen. 102 personer døde av drukning i 2018. Dette var en økning på rundt 10 prosent, og mange druknet under bading. To av tre drukninger finner sted i nærheten av land, brygge eller annen redningsmulighet.

Men om politikerne er enige i fremgangsmåten, ser vi forhåpentligvis en bedring snart. Nye kompetansemål for svømming og livredning skal vedtas av Kunnskapsdepartementet denne høsten. Utendørs svømming og livredning kan bli del av læreplanen for barna våre.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner har langt på vei bekreftet at det i hvert fall ligger sånn an foreløpig.

– Sanner lekket jo at det blir utendørs undervisning, sier Galaaen Gjølme, men tar ingenting for gitt ennå.

Han har selv vært involvert i forslaget til nye regler for svømme- og livredningsundervisningen i skolen.

– Det er etter mitt skjønn allerede tydelig beskrevet i læreplanen for Kunnskapsløftet, men til syvende og sist er det skolene og rektor ved hver enkelt skole som gjennomfører undervisningen.

Bare to prosent øver svømming utendørs

En spørreundersøkelse fra 2018 viser at bare to prosent av skolene øver svømming utendørs i dag. Altså gjør 98 prosent det ikke.

– Det er ikke så lett å svare på hvorfor de ikke gjør det, men muligens synes de risikoen er for høy eller kanskje ikke bryr seg så hardt om læreplanen siden dette ikke kan måles etter Pisa eller Timms-kriterier, mener Galaaen Gjølme.

Samtidig er det sånn at læreplanen sier barna skal lære både svømming- og livredning, men Utdanningsdirektoratets undersøkelser viser at bare elleve prosent lærer bort livredning ute.

– Det betyr at ni av ti ikke følger læreplanen, mener kroppsøvingslektoren.

– Men er det ikke for kaldt i Norge til å drive med den slags?

– Det er påfallende at de samme undersøkelsene viser at de som driver aller minst med utendørs svømmeopplæring, er skoler i distrikter sørpå der forholdene ligger best til rette for slik undervisning, sier førstelektoren.

I Trøndelag og nordover har mange skoler begynt, og normalt er det slik at vannet er kaldere i nord enn sør.

Må trene på det du vil bli god på

Han er ikke i tvil om at det er helt nødvendig at ungene våre får bryne seg i vannet utendørs.

– Du må øve på akkurat det du ønsker å bli god på, om det gjelder å skru frispark i fotball, mestre en klatrevegg, algebra eller bøye verb. Det samme gjelder om du ramler gjennom isen eller må komme deg opp i en båt om du har falt i vannet, påpeker han.

Det handler om å håndtere en kritisk situasjon og vite hvordan du skal handle om det skjer noe. Det handler om å kontrollere pusten i vann, svømme med klær og komme deg ut av situasjonen.

I dette ligger også å kunne forebygge en ulykke ved å gjøre gode risikovurderinger i forkant og gjenkjenne andre som har problemer.

– På NTNU bruker vi begrepet water competence, sier han. Det er en videre forståelse av svømmeopplæringen. Altså vannkompetanse. Det at du vet hva du skal gjøre, også om ulykken er ute. Å være svømmedyktig er en viktig del av dette. Det kan gjerne øves i basseng, men selvberging og livredning bør du i tillegg øve utendørs, på vannet, ved vannet eller i vannet. Der ulykkene skjer.

Water competence har en egen nettside. I tillegg har de sammen med svømmelærer og tidligere NTNU-student Borgar Ness utviklet svømmeappen actioswim. Den finnes for både for iOS og Android. Her kan du se ulike øvelser, både hvordan du selv skal berge deg og hvordan du kanskje kan berge andre.

Utdanningsdirektoratet har også sin egen hjemmeside svømmedyktig.no. Her finnes det gode ressurser.

På Island får elevene 250–300 timer svømmeopplæring, og svømming er et eget fag i skolen.

De som rammes

Samtidig er det viktig at du lærer dette allerede som barn. Du får neppe en 45-åring med på svømmekurs, men 45-åringen kan kanskje berge seg om vedkommende har lært det før. Her må vi altså tenke langsiktig forebygging.

– Er det ikke sånn at svært mange av de som drukner er fulle, og at undervisning i livredning dermed spiller en mindre rolle?

– Vi vet faktisk ikke hvor mange av de som drukner som er alkoholpåvirket. Det dukker opp høye tall, og de har festet seg som en slags sannhet, men hvor disse tallene kommer fra, vet vi for lite om, konstaterer Galaaen Gjølme.

– Vi trenger derfor en bedre og mer nøyaktig drukningsstatistikk for å kunne målrette undervisningen. Den statistikken som brukes i dag er bare basert på medieoppslag. Dette blir for unøyaktig dersom vi ønsker å bruke det til å forbedre det drukningsforbyggende arbeidet.

Hvor mange kan svømme?

Vi vet heller ikke sikkert hvor stor andel av barna våre som kan svømme.

I 2016 ble det innført en kartleggingsprøve på fjerde trinn, men resultatene er ikke samlet og satt i system. Ulik praktisering av prøven kan også skape forskjeller.

I tidligere undersøkelser gjennomført av Norges Svømmeforbund har norske 10-åringer blitt spurt om de kan svømme 200 meter. Dette gir heller ikke sikre nok tall, siden ikke alle 10-åringer har et helt korrekt bilde av egne ferdigheter.

Uansett tyder selv disse usikre tallene på at norske barn er de dårligste i Norden og at hele 66 prosent av norske barn lærer å svømme privat eller av foreldrene. Hva med dem som ikke får denne opplæringen hjemme?

Det vi vet sikkert er at mange av dem som drukner her, kommer fra andre land enn Norge. Galaaen Gjølme og kolleger har derfor stått i spissen for å opprette egne kurs for nettopp denne gruppen. Innvandrere har kanskje ikke lært å svømme i landet de kom fra og er ikke trygge om de uforutsett havner i vannet. Her lærer de også å ferdes trygt ved vannet.

Også en del foreldre med norskfødte barn prioriterer kanskje å la barnet konsentrere seg om andre aktiviteter enn svømming. Enn del av disse barna lærer seg kanskje å svømme på en Syden-ferie isteden. Flere nyankomne har kanskje ikke denne muligheten.

Farligere, men verdt det?

Det er en del flere risikomomenter knyttet til å trene utendørs. Førstelektoren skjønner at flere lærere kan kvie seg for å gjøre dette. Derfor er det viktig at lærere får mulighet til å delta på etterutdanning, og at de lærer seg å gjennomføre svømmeopplæringen på en trygg måte.

De bør i tillegg lære seg å lage en plan for helse, miljø og sikkerhet. Det har skjedd ulykker i bassenger, og det kan selvsagt også skje utendørs.

– Likevel bør vi ikke unngå å øve. Den eneste måten du kan lære å håndtere vanskelige situasjoner er å øve deg, sier Egil Galaaen Gjølme.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NTNU?

Stor forskjell på hvor robuste kommunene er om katastrofen inntreffer

Babysvømmere best på balanse

– Norsk skole underbygger sosiale forskjeller