- Vi har muligheten til å være med, men det haster, for dette løpet går med rasende fart, mente et femtitalls forskere og gründere som 1. desember var samlet på seminar i Trondheim. Arrangørene var en gruppe forskere ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelig Universitet (NTNU), og temaet var intet mindre enn: Hvordan kan Norge skape en industri basert på bioteknologi?
- Det er på tide å innse at skal vi ha en næring som ikke bare er petroleumsbasert, må vi satse nå. Og vi må satse stort. Vi trenger å sette oss et “Apollo-mål” i Norge. Målet med de amerikanske Apollo-ferdene var kort og godt “mann på månen”, koste hva det koste ville. Skal vi henge med på den bioteknologi-bølgen som nå er satt i bevegelse, må vi sette oss et slikt stort mål.
Appellen kom fra gründer og daglig leder Preben Lexow i LingVitae, et lite firma som har utviklet ny teknologi for rask og rimelig analyse av DNA-molekyler.
Norge på bunnen
La oss ta et fugleperspektiv. Stipendiat Lillian Waagø har gjort en studie hvor hun sammenlikner bioteknologiske bedrifter i Massachusetts (USA), Medicon Valley (Øresundregionen, Danmark/Sverige), Cambridge (UK) og Norge.
- I dette bilde ligger USA på topp, både når det gjelder antall bedrifter, antall ansatte, størrelsen på investeringer og antall patenter, mens Storbritannia ligger på en god annenplass. De bioteknologibedriftene vi undersøkte hadde hatt en rekke investeringsrunder, og vi fant at en gjennomsnitts investering i en bedrift i USA lå på 6,7 millioner dollar. I Norge lå den kun på 1,1 millioner dollar.
- Dette er i og for seg ikke overraskende. Mer overraskende og verdt å merke seg at Danmark og Sverige gjennom forskningssamarbeidet i Øresundområdet, ligger betydelig foran oss på alle fronter. Gjennom etableringen av det som kalles Medicon Valley, har våre nordiske naboer maktet å etablere et solid bioteknologisk cluster, påpekte Waagø.
Kultur og kapital
Hvorfor er det så vanskelig å etablere en robust bioteknologisk industri i Norge, var et spørsmål som lå under de fleste innleggene på seminaret. Professor Hans Krokan, NTNU, pekte på at vi kanskje rett og slett har en forskningskultur som er et hinder for utvikling av en norsk bioteknologisk industri.
- Vi har høstet av naturen på en stadig mer effektig måte, og slått oss til ro med det. De rike naturresursene har vært et stort gode, men kan samtidig være en sovepute for å utvikle en internasjonal kunnskapsbasert industri, sa han.
Andre la hovedvekt på økonomi.
- Vi har mye bra bioteknologisk forskning i Norge. Utfordringen er å få til bedriftsetableringer. Det krever kapital som næringslivet i dag ikke har muligheten til å hente inn. La oss si det koster 50 millioner å forske fram og utvikle et produkt. I verste fall vil det kunne koste det mangedobbelte å bringe produktet fram til markedet. I denne fasen trenger bedriftene mye ekstern kapital, sa Lexow.
- Men vi har kapital i Norge, mente professor Øystein Lie, som selv har gründet bedriften BioMar, som utvikler, produserer, markedsfører og distribuerer fôr til fiskeoppdrett.
Det hellige oljefondet
- Vi må få endret den hellige holdningen vi har til Oljefondet, som sier at det bare skal brukes til pensjoner. Politikerne tenker svart hvitt og snakker om enten å bruke eller spare pengene. Men det finnes noe midt imellom, nemlig å investere og bygge, sa Lie.
Han viste til erfaringer han har samlet fra amerikanske forhold. Her har man skapt et smidig system hvor kapital og forskning kan møtes, med det mål for øyet å skape forretning.
- De store venturekapitalfondene har engasjert rådgivere med høy faglig kompetanse. Disse har antennene ute i forskningsmiljøene og melder fra til investormiljøene når de oppdager oppfinnelser eller andre forskningsresultater med et kommersielt potensial, sa Lie og la til:
- I Norge har vi etablert et støtteapparat med en rekke byråkratiske mellomledd. La oss i stedet utvikle en amerikansk modell hvor “smart” kapital kan møte forskningen direkte. La oss tenke langsiktig og etablere en støtteordning hvor staten og det private bidrar med 50 prosent hver. La oss bruke 100 milliarder av Oljefondet til et solid venturefond!
Ikke uventet smalt applausen i taket.
Dialog med politikerne
Men hvordan skal vi kunne få til en mer nyansert debatt om dette, ja, rett og slett snu politikken, spurte seminarleder, professor Bjørn K. Alsberg, ved Kjemisk institutt ved NTNU.
Det er viktig å involvere politikerne og embetsverket, mente avdelingsdirektør Christina Abildgaard i Norges forskningsråd.
- Et sted å begynne er å invitere dem til seminarer av denne typen, og slik så spirer til diskusjon. Det er også viktig å sørge for at de vet hva som skjer på området, ved at de blir orientert og oppdatert om viktig forskningsresultater og de mulighetene som ligger i dem, sa Abildgaard.
