Leger og forskere har hittil trodd at morkaken var et passivt organ som utelukkende transporterte næringsstoffer fra moren til fosteret. Den oppfatningen kan nå revurderes på grunn av arbeidet til en forskergruppe ved Cambridge University.

Undersøkelser av mus viser at morkaken faktisk kan bryte ned seg selv for å sikre at fosterets hjerne har de nødvendige næringsstoffene på kritiske tidspunkter i utviklingen.

Resultatene er nettopp publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

– Det er en interessant studie som utdyper forståelsen vår av mekanismene som sørger for at fosteret har det bra, forteller professor Niels Uldbjerg fra det kliniske instituttet ved Aarhus Universitet.

Innflytelse på flere generasjoner

Hjernens utvikling er delt opp i trinn. Hver del av hjernen blir utviklet på et bestemt tidspunkt, og det er viktig at hjernen får de nødvendige næringsstoffene i hvert trinn.

Hypothalamus er den delen av hjernen som styrer instinktene, blant annet morsfølelsen. Hypothalamus utvikles midtveis gjennom graviditeten. Hvis moren sulter i denne perioden, står hjernen i fare for å mangle nødvendige næringsstoffer.

Dette kunne ha ført til underutvikling, om ikke morkaka tok fosteret under vingen i en kritisk periode.

Hvis hypothalamus ikke utvikles normalt, kan det skade avkommets evne til å ta seg av neste generasjon. Derfor er hele slektens reproduktive suksess avhengig av at denne delen av hjernen utvikles riktig.

– Det er utviklet flere teorier om hvordan vi utvikler oss senere i livet hvis vi ikke har hatt de optimale betingelser mens vi var fostre. Voksne som var undervektige ved fødselen, har ofte høyt blodtrykk, sukkersyke og åreforkalkning. Det med morsfølelsen er nytt for meg, men er ikke overraskende, kommenterer Uldbjerg.

Morkaka bryter ned seg selv

Heldigvis er det utviklet et system som hindrer at fosteret i en sultende mor får hjerneskader i hypothalamus. Morkaka bryter ned sitt eget vev og tilbyr proteinene og andre næringsstoffer til fosteret.

– Vi visste ikke at det fantes en slik beskyttelse av fosteret. Jeg hadde forventet at matmangel ville påvirke både fosterets hjerne og morkaka like mye.

- Istedet ser det ut til at morkaka beskytter fosterets hjerne på bestemte kritiske tidspunkter i utviklingen, forteller atferdsnevrolog Barry Keverne fra Cambridge University, som er en av forskerne bak undersøkelsen, i en pressemelding.

Niels Uldbjerg fra Aarhus universitet følger opp:

– Det er flere mekanismer som kan hjelpe fostre som ikke får den riktige næringen. Det med morkaka er nytt, men «brain-sparing» er velkjent. Det er også det vi måler når vi vurderer undervektige fostre. Det er en annen teknikk og tankegang, men resultatet er det samme: Fosteret får bedre betingelser, sier han.

Brain-sparing er en mekanisme som slår til hvis fosterets blod ikke har nok næring. Da dirigeres blodet til de viktigste organene i fosteret: hjernen, hjertet og binyrene.

Opprettholder genene i fosterets hjerne

I tillegg til å bryte ned morkaken har en ufrivillige sultperiode også innflytelse på genreguleringen i morkaken og fosterets hjerne, ifølge den nye studien.

Et av de genene som ble påvirket av sultperioden, var Peg3, som styrer et hormon som kontrollerer melkeproduksjon, morsfølelse og fødsel. Genene er under normale omstendigheter kontrollert av moren, siden nivået av Peg3 er det samme i både morkaken og fosteret.

Det er altså morens egne gener som avgjør hvordan barna hennes blir som foreldre.

Men hva skjer når det ikke er nok mat til at moren selv kan styre genreguleringen?

Under sultperioden fant forskerne at nivået av Peg3 falt 35 prosent i morkaken, mens det faktisk steg i fosterets hjerne. Morkaken hadde altså beskyttet fostrene, slik at hjernen ikke tok skade i den kritiske perioden.

Resultatene får Keverne til å konkludere med at hypothalamus og morkaken ikke ble utviklet separat, men i et system som skal sikre at neste generasjon blir gode mødre.

Kvalme mødre har gode morkaker

Undersøkelsene ble foretatt på mus, som ble sultet i 24 timer under graviditeten. Deretter undersøkte forskerne morkaken og fostrene.

– Selv om studien ble utført på mus, er det mange ting vi kan lære. Vi pleier å si at mødre som kaster mye opp under graviditeten har gode morkaker, noe som er bra for å utvikle sunne fostre.

- Det er viktig å vite at hvis fosteret ikke har optimale betingelser, er det morkaken og moren som betaler, avslutter Uldbjerg.

Referanse:

Placental protection of the fetal brain during short-term food deprivation, doi: 10.1073/pnas.1106022108

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no