Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Studien viser blant annet at under 50 prosent klarer å plassere hjertet riktig.
Undersøkelsen ble gjort ved King’s College i London, og omfattet både friske personer og pasienter med lidelser som påvirket et eller flere spesifikke organer.
Over 700 personer svarte på undersøkelsen.
Og selv for de det betyr mest for, er ikke anatomi en stor prioritering:
Blant pasientene med nyresvikt klarte mindre enn halvparten å korrekt vise hvor nyrene ligger.
Sammenligning med britene anno 1970
En lignende undersøkelse ble gjort i Storbritannia i 1970, der under halvparten av spørsmålene totalt sett hadde riktige svar.
Målet med årets undersøkelse var derfor å se om 40 år hadde bedret folkets kunnskapsnivå, men resultatet viste seg å være skuffende.
- Vi trodde, med forbedringene innen utdanning som har vært siden den gang, sammen med et økt helsefokus og tilgang til internett som en kilde til medisinsk informasjon, at dette kunne ha ført til en bedring i pasientenes medisinske kunnskap, sier John A. Weinman, som ledet studien, til BBC News.
- Det viser seg nå at det ikke har vært noen merkbar forbedring med tiden.
Over det hele ble 52,5 prosent av spørsmålene besvart riktig.
Gjaldt også for Norge
I Norge ble det gjort en liknende undersøkelse i 1999, der 150 vernepliktige ble spurt om de kunne plassere en rekke organer i kroppen, med tilnærmet riktig størrelse, og beskrive organets funksjon.
Heller ikke her hjemme viste det seg da at kunnskapene var tilstrekkelige.
Legene som gjennomførte undersøkelsen konkluderte med at:
”Unge norske menn har mangelfull kunnskap om viktige indre organers lokalisasjon og funksjon. Legens møte med pasienter bør i tillegg til det diagnostiske og kurative arbeid også inneholde kyndig undervisning og veiledning.”
Dårligere kommunikasjon
Annonse
Et mulig problem knyttet til kunnskapsmangelen kan være dårligere kommunikasjon mellom pasient og lege, og som følge av det; muligens dårligere behandling.
- Dersom folk skal bruke NHS (National Health System) på en god måte, må de være i stand til å kommunisere og forstå det som blir sagt til dem, sier Don Redding, leder av pasientforskningssenteret Picker Institute Europe til BBC.
Ellen Mason, fra British Heart Foundation, synes det hadde vært bedre om britene visste mer, men er ikke veldig bekymret, ifølge BBC:
- Det er til syvende og sist viktigere å vite hvordan man skal ta vare på hjertet sitt, enn å å vite hvor det er i kroppen.
Selv professorer kan ta feil
Med til historien hører også at forskning.no i utgangspunktet snakket med to anatomiprofessorer for å sjekke fasiten til tegningene britene skulle svare på.
Og selv ikke de var 100 prosent enige om hva som stemmer. På spørsmålet om hvor eggstokkene sitter, ga de to forskjellig svar.
- Det var hårfine forskjeller på noen av disse tegningene, selv om de fleste var relativt enkle, sier Tor-Arne Hanssen, patolog ved Universitetet i Tromsø.
- Akkurat denne var det kanskje lett å ta feil på. Det viser jo problemet med slike undersøkelser - er spørsmålene gode nok?
På forsøk på å få bekreftet hva som er riktig fra en tredje professor, ble svaret at riktig plassering er et sted mellom de to tegningene.
Da er det kanskje ikke så vanskelig å skjønne at britene hadde problemer med testen?
Test deg selv
Annonse
Her er noen av tegningene som ble brukt i undersøkelsen britene svarte på. Klarer du å plassere organene riktig?
(Alle illustrasjoner: Weinman et al. / BioMed Central)
Referanse:
Weinman, John et al. (200) How accurate is patients’ anatomical knowledge: a cross-sectional, questionnaire study of six patient groups and a general public sample. BMC Family Practice, volum 10, nr. 43
Meling, T.R., Wiig, O., Hagestad, T. (1999) Norske menn har dårlig kunnskap om anatomi og fysiologi. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 8/1999
1. Hjertet: c) 2. Nyrene: a) 3. Bukspyttkjertelen: a) 4. Innvollene: a) 5. Lungene: c) 6. Eggstokkene: Dette var tegningen det var tvil om - det riktigste er sannsynligvis et sted mellom b) og d) 7. Magesekken:c)