Utfordringen med nordmenns fettinntak er altså ikke at vi spiser for mye av det, men at det er for lite variert. Forskerne understreker at vi ikke skal spise mer fett, men bli flinkere til å variere våre fettkilder.

feite fakta
		* Nordmenns fettinntak er tilnærmet ideelt. * Vi spiser for mye margarin. * Vi kan spise mer smør og ost, men passe på at vi samlet ikke øker fettforbruket vårt. * Melk, ost og smør har også helsemessige gevinster. * Forskerne understreker at vi ikke skal spise mer fett, men bli flinkere til å variere våre fettkilder. *Statistiske undersøkelser viser ingen sammenheng mellom inntak av fett fra storfe, gris og sau, og risiko for hjerte- og karsykdommer. * Frukt, grønt og bær er en viktig del av et sunt kosthold.

- Vi bør redusere margarinforbruket vårt, og erstatte dette med fisk, oljer av raps og solsikke, melk, smør, ost og kjøtt fra drøvtyggere, sier Anna Haug ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

Ulike typer fett

Norge var av de første land med anbefalinger om kosten. En viktig anbefaling har vært å redusere fettprosenten i kosten fra 40 til 35 prosent. Som følge av denne strategien er også dødeligheten av hjerte- og karsykdommer redusert.

Haug og hennes kollega, Pernille Baardseth fra Matforsk, deler fettet inn i tre fettkategorier; grønt, gult og rødt.

Vi spiser for lite av det “grønne” fettet. Samtidig kan vi spise mer av det “gule” fettet, dersom vi reduserer forbruket av “rødt” fett.

- Et eksempel er forholdet mellom smør og margarin. En gjennomsnittlig nordmann får 23 prosent av sitt fettinntak fra margarin, og i tillegg kommer fire-fem prosent margarin fra vårt forbruk av bakervarer, som brød, boller og kaker. Bare tre prosent av vårt fettinntak kommer fra vanlig smør, sier Pernille Baardseth.

Hun understreker vi bør prøve å balansere dette bedre.

“Det franske paradoks”

Ås-forskerne nyanserer altså fettets innvirkning på hjerte- og karsykdommer. Statistiske undersøkelser viser ingen sammenheng mellom inntak av fett gjennom kjøtt, melk, smør og ost fra storfe, gris og sau, og risiko for hjerte- og karsykdommer.

- Vi snakker blant annet om det franske paradoks. De spiser langt mer smør, melk, ost og kjøtt enn nordmenn, men har likevel lavere dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer, sier Anna Haug.

Et tilsvarende bilde finner vi blant islendinger. De har et gjennomsnittlig fettinntak på 40 prosent, men har likevel lavere dødelighet enn nordmenn som følge av hjerte- og karsykdommer.

Friskmeldes

De nye opplysningene om nordmenns fettinntak følger en ny trend innen ernæringsforskningen, der stadig flere matvarer “friskmeldes” av ernæringsforskere.

Du trenger for eksempel ikke ha dårlig samvittighet dersom du forsyner deg med egg, kaffe og sjokolade, bare du er litt forsiktig med mengden.

Institutt for ernæringsforskning slår fast at egg er proppfulle av kolestrol, men kliniske forsøk viser at de ikke slår særlig ut på nivået hos mennesker. Folk med høyt kolestrolnivå må imidlertid fortsatt være forsiktig med inntaket av egg.

Det er helheten som er viktig i vårt kosthold, der passe mengder av ulike matvarer er det viktigste stikkordet. Vitenskapen rundt enkeltmatvarer er en purung vitenskap, og det er vanskelig å komme med skråsikre anbefalinger.

Matvaregruppen frukt, grønt og bær er det derimot allmenn enighet om, den er særdeles god for kroppen.

Gode egenskaper

Ikke overraskende trekker Ås-forskerne også frem meieriproduktenes positive innvirkning på helsa. De mener også fisk, korn, grønnsaker og bær er viktige ingredienser i kostholdet.

- Men energiinntaket vårt har pendlet for mye over mot margarin, og det mener vi fører til et lite variert fettinntak. Undersøkelser viser at meieriprodukter i kostholdet også virker heldig på helsa. Hva det er i melka eller andre drøvtyggerprodukter som gir denne gunstige virkningen, om det er fett, visse typer karbohydrater, proteiner, mineraler eller andre stoffer, vet vi ikke, avslutter Anna Haug og Pernille Baardseth.