Selv om nordmenn i gjennomsnitt spiser mer sjømat enn de fleste europeere, viser statistikken at det reelle forbruket er langt lavere enn anbefalt.

De norske kostholdsrådene slår fast at en gjennomsnittlig voksen person bør spise 2-3 middagsporsjoner fisk i uken.

Mye av dette kan inntas i form av sjømatpålegg. Visst man for eksempel spiser seks brødskiver med makrell i tomat i løpet av en uke, har man allerede spist halvparten av de ukentlige anbefalingene.

For et brødelskende folk som vi nordmenn er, virker det jo i utgangspunktet ikke så vanskelig å erstatte enkelte påleggstyper med sjømat.

Imidlertid viser jo statistikken at det er spesielt barn og unge som har behov for å øke konsumet av fet fisk, slik som laks, ørret, sild og mak-rell. Med tanke på viktigheten av å etablere fornuftige matvaner fra man er små, er det derfor avgjørende å tilrettelegge for at barn og ungdom har et variert og sunt kosthold.

Fisk i barnehagen

I en av studiene som vi har gjennomført ved Nofima ønsket vi å finne ut hvordan voksne kan motivere barn til å spise mer fisk. Formålet var å få frem barnas egne oppfatninger og holdninger til sjømat som følge av økt tilgjengelighet og sosial påvirkning fra voksne.

Derfor ble det gjennomført intervju med 24 barn i alderen 4-6 år fra to kommunale barnehager som hadde ulikt sjømattilbud. Intervju og observasjoner i barnehagene ble foretatt over en periode på to uker. Den ene barnehagen hadde et langt høyere tilbud av sjømat enn den andre, siden de deltok på ”Fiskesprell”, som er et landsdekkende kostholdstiltak rettet mot barnehager og ungdomsskoler.

Tiltaket har som mål å øke barns kunnskap om sjømat og gi dem gode smakserfaringer. Ved å bruke to sammenlignbare barnehager kunne vi undersøke hvordan økt tilgjengelighet av sjømat og sosial påvirkning fra de ansatte innvirket på barns holdning til fisk.

Vi fant ut at barn med et høyt sjømattilbud var både mer positiv til mat generelt og sjømat spesielt enn barna i den andre barnehagen. Selv barn som syntes at de fikk for mye fisk i barnehagen, hadde ikke nødvendigvis negative holdninger til sjømat totalt sett. I barnehagen med et forholdsvis lavt sjømattilbud kom det til uttrykk at barna gjerne kunne tenke seg mer sjømat.

Smaken på maten var den mest brukte forklaringen til hvorfor barna likte enkelte matretter, men også lukt og utseende var viktig for hvilke assosiasjoner barna fikk til maten. Barn med et høyt sjømattilbud viste bedre evne til å beskrive fisk ikke bare som sunn mat, men mat som de ble frisk og sterk av.

Økt tilgjengelighet gir økt forbruk

Ved å øke tilgengeligheten av sjømat oppnår man den såkalte eksponeringseffekten. Den går ut på at barna blir mer villig til å spise fisk desto flere ganger de får muligheten til å både se, lukte og smake på den.

Eksponeringen er mest effektiv når barna smaker på fisken slik at de blir fortrolig med smaken. I mange tilfeller bør barna bli tilbudt å smake på fisken opp til 8 til 10 ganger for å oppnå en effektiv eksponeringseffekt.

I enkelte tilfeller er det lurt at man introduserer ukjente sjømatprodukter sammen med mat som barnet allerede er komfortabel med, for eksempel servere røykt laks sammen med kokt egg.

Det er også viktig at eksponeringer gir en positiv opplevelse av både situasjonen og produktet, ved at man for eksempel inkluderer barnet i mattilberedningen. For barns aksept er det blant annet viktig å se at de voksne selv spiser maten og liker aktivitetene tilknyttet sjømat.

Ikke belønn for fiskespising

Barna bør ikke føle at de blir presset til å spise fisk. Det viktigste er ikke hvor mye barnet spiser, men at de får en smak av fisken.

Dersom foreldrene tilbyr belønning i form av mat for at de skal spise opp maten sin, kan barna faktisk få en oppfatning av at fisken smaker så stygt at de må ha belønning for å spise den. I tillegg kan de utvikle enda sterkere preferanser til den maten som blir benyttet som belønning. Belønning i form av mat gir derfor bare kortvarig gevinst.

Hvis man i tillegg forsøker å motivere barnet til å spise opp maten sin etter at barnet sier at de er mett, står man i fare for å ødelegge den medfødte metthetsfølelsen som varsler når kroppen har fått nok mat. Dette kan være med på å utvikle en tendens til å overspise.

Spis fisk selv 

I løpet av studien ble det klart at barnehageansatte ikke pleide å spise med barna. Forskning viser at rollemodellering en av de beste metodene for å motivere barn til å smake på ukjent mat. Det vil si at barna får mulighet til å observere og kopiere andres atferd, for på den måten lære at det er trygt og godt å spise maten.

Foreldre bør derfor være klar over hvor stor påvirkningskraft de har ovenfor barna sine. Som foreldre har man mulighet til å vise barna på en daglig basis hvilken mat man bør spise. Foreldrene kjøper inn maten og tilbereder den, og avgjør på den måten tilgjengeligheten av sjømat i hjemmet.

Imidlertid viser andre studier at foreldre ofte har dårlig samvittighet for den maten barna spiser. I en hektisk hverdag må ”kampen” med å få barna til å spise sunn mat noen ganger vike for andre behov. Nofima vil i et større treårig forskningsprosjekt undersøke videre disse forholdene.

Våre råd:

• Rollemodellering: Spis selv fisk og fortell barnet at dette er noe du synes smaker godt.
   
• Tilgjengelighet: Sørg for å ha fisk både som middag og pålegg regelmessig.
   
• Eksponeringstrening: Barnet bør ha mulighet til å smake på sjømat med nye/ukjente smaker og teksturer opp til 10 ganger.
   
• Varier: Det finnes mye godt sjømatpålegg, men sjekk næringsinnholdet for hvor mye fisk de faktisk inneholder.
   
• Hygge: Gjør fiskemåltidet til en trivelig opplevelse ved å for eksempel inkludere barna i mattilberedningen. Ikke bruk mat som belønning eller tvang.