Sigbjørn Grønås skriver i sitt innlegg 5. april at forskning.no må sørge for en bedre balanse i formidling av klimaforskning. Jeg vil gjerne i korthet bidra til det med blant annet å påvise at brukbar varsling av globale temperaturendringer ikke er mulig på grunn av tilfeldige endringer.

Jeg vil også gjerne kommentere blant annet følgene i Ingolf Kanestrøms innlegg på forskning.no 6. april 2004:

“Som et resultat av menneskelig aktivitet akkumulerer drivhusgasser i atmosfæren. Dette forårsaker at bakketemperaturen stiger. Det er et faktum at temperaturen stiger. Den observerte temperaturen de siste tiårene skyldes sannsynligvis menneskelig aktivitet, men en kan ikke utelukke at en betydelig del skyldes naturlige svingninger.”

I figuren er de globale temperaturendringene siden 1979 målt i atmosfæren ved jordoverflaten og i den nedre atmosfæren med satellitt (NASA). For å sammenligne trendene direkte er de referert til felles nullpunkt.

Prognosene til det internasjonale klimapanelet IPCC viser en temperaturøkning på 1,4 - 4,5 grader celsius, som skyldes en antatt dobling av atmosfærens CO2-innhold i løpet av 100 år.

I figuren er gitt en trend på 0,3 grader per tiår. Det er ingen signifikant sammenheng mellom denne kurven og de to andre som genereres av tilfeldige endringer.

At den globale temperaturen oppdateres av tilfeldige endringer er av fundamental betydning. Slike systemer kalles for autoregressive og er ikke-deterministiske, dvs. den fremtidige utvikling kan ikke varsles. Analysen av den autoregressive prosessen viser også at såkalte statistiske varsler heller ikke er til å stole på.

Figuren viser også et annet viktig trekk. En økning av CO2-innholdet vil primært føre til en oppvarming av den nedre atmosfæren, dvs. en drivhuseffekt. Det sees av figuren at dette ikke er tilfellet.

Oppvarmingen ved jordoverflaten er større enn i den nedre atmosfæren. I følge de modellene som IPCC bygger sine prognoser på, skulle de to kurvene på figuren ha byttet plass. Den observerte økningen av den globale temperaturen skyldes derfor ikke en økt drivhuseffekt, men oppvarming fra jordoverflaten, dvs. fra verdenshavene som dekker over 70 prosent av jordens overflate.