Fra 1. mars i år er det innført merverdiavgift på persontransport (6 prosent). Dette er en stor fordel for persontransportnæringen. Stortingets begrunnelse for å innføre de nye momsreglene er (ifølge Ot.prp. nr 1 2003-2004):

• unngå konkurransevridninger
• enklere regelverk / avgrensingsproblemer
• kostnadsreduksjon for næringen (knapt 500 mill. kr)

De samme forhold, men med negativt fortegn, kan nå bli påført forskningsinstitusjoner i Norge som driver med oppdragsforskning! Dette som en følge av Finansdepartementets fortolkning av momsreglene etter momsreformen i 2001.

Stortinget innførte en generell avgiftsplikt for forskningstjenester fra 01.07.01. Dette var en fordel for forskningsnæringen, som derved fikk løftet av moms på sine utgifter. Men Finansdepartementets fortolkning av reglene i ettertid medfører en betydelig avgiftskumulasjon i denne næringen. Dette til tross for at Stortinget mange ganger har uttalt at det er en målsetting at momssystemet ikke skal medføre avgiftskumulasjon. Momsen er en beskatning av konsum, og skal ikke være en skatt på næringslivet.

Konkurransevridning

Ifølge Finansdepartementets fortolkning vil forskningsinstitusjoner miste fradragsretten for inngående moms i den utstrekning de mottar offentlige tilskudd til finansieringen av forskningen.

Dette vil ikke ramme den forskning som skjer i industrien, som også får betydelige offentlige tilskudd for å drive forskning og utvikling. Det er nemlig sikker rettspraksis på at offentlige tilskudd til bedrifter ikke medfører noen begrensinger i fradragsretten for inngående moms.

Finansdepartementets nye lovfortolkning medfører altså en betydelig diskriminering av forskningsinstitusjonene i Norge. Dette i klar strid med de generelle krav Stortinget har satt til momssystemet.

Avgrensingsproblemer og kompliserte regler

Finansdepartementet legger til grunn at den forskning som er finansiert med offentlige tilskudd ligger utenfor momslovens virkeområde. Dette til tross for at Stortinget har vedtatt at alle forskningstjenester er avgiftspliktige. Videre harmonerer ikke en slik oppdeling av forskningen med virkeligheten i oppdragsinstituttene.

Forskningen er en integrert virksomhet selv om den er finansiert av både oppdragsinntekter og offentlige tilskudd. Konsekvensen av Finansdepartementes konstruksjon med to typer forskning, er en rekke nye avgrensingsproblemer for det enkelte institutt.

Skal man følge Finansdepartementets oppfatning blir det mye vilkårlig og urimelig avgiftsbehandling; som det for persontransportnæringen var en målsetting å unngå!

Kostnadsøking

Finansdepartementets fortolkning vil medføre en betydelig kostnadsøking for forskningsinstitusjonene. Avhengig av hvor store investeringer i anlegg og utstyr som foretas, vil vi anta at man år om annet kan komme opp beløp som nærmer seg halvparten av de kostnadsbesparelser persontransportnæringen nå vil nyte godt av.

Denne kostnadsøkingen medfører selvfølgelig at samfunnet vil få mindre forskning igjen for de midlene som brukes til forskning.

En rekke av forskningsinstituttene har i dag relativt små overskudd og begrenset egenkapital. Finansdepartementets fortolking kan medføre at dette blir snudd til betydelige underskudd og negativ egenkapital.

I disse dager skal instituttene fremlegge sine årsregnskaper for 2003. Derfor sitter nå hele næringen og venter i stor spenning på Finansdepartementets avgjørelse i en konkret sak fra en forskningsinstitusjon.

Internasjonal konkurranse

Finansdepartementets fortolkning medfører altså en kostnadsbelastning for norske forskningsinstitutter. Denne medfører også problemer med å organisere forskningsinstitutter i en konsernmodell, og for forskningsinstitutter å stå som leder eller koordinator i større prosjekt.

Samtidig åpnes det opp for en internasjonal konkurranse innen forskningen. EUs sjette rammeprogram for forskning er et verktøy for å skape et indre marked for forskning og utvikling og innovasjon.

Det snakkes nå om nesten en tredobling av midlene til det sjuende rammeprogrammet (fra 17,5 til 45 milliarder kroner). Det er viktig at norske forskningsbedrifter får de beste rammebetingelser i Norge for å delta i dette markedet.

Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet har bebudet en gjennomgang av instituttsektoren. Det er klokt. Det er nemlig forskningsministeren som skal og bør ta ansvaret for utformingen av den forskningsutførende sektor. Dette er for viktig til å bli styrt av en omstridt fortolkning av momsreglene.