Erik Sterud i Norske Lakseelver, en interesseorganisasjon for elveeiere i 90 laksevassdrag, setter fram oppsiktsvekkende påstander i et innlegg på forskning.no 28. november.

Under skinn av en naturvitenskaplig tilnærming, krydret med en kort belæring om latin og hvilke formaliteter som gjelder i forskningens publiseringsverden, konkluderes det med at fiskerinæringen ”tåkelegger negative sider ved lakseoppdrett”.

”Beviset” som føres i marken er at et utvalg rapporter om forholdet mellom oppdrettslaks og villaks ikke tilfredsstiller formelle krav. Arbeidet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) som er et forvaltningsorgan underlagt Fiskeri- og kystdepartementet.

Forskere må ta debatten, ikke særinteressene

Dette er sikkert en akademisk interessant og viktig debatt, men det er en debatt som forskerne og andre må ta - ikke organisasjoner som arbeider for næringsmessige særinteresser basert på havbruk eller villaks.

Sterud representerer næringsinteressene i Norske Lakseelver. Undertegnede representerer FHL som er havbruksnæringens interesseorganisasjon, og vil ikke - i motsetning til Sterud - forsøke å ta rollen som forskningsekspert eller overdommer for hva som er god og dårlig forskning på dette feltet. Jeg har for stor tiltro til forskernes og forskningsinstitusjonenes integritet til å sette meg i en slik opphøyd posisjon.

Det er mulig at Norske Lakseelver mener det er smart å bruke distribusjonsflaten på forskning.no som en ny kanal i argumentasjonen mot lakseproduksjon langs norskekysten. Men når man setter på seg den vitenskapelige hatten og tar pennen fatt, er det kanskje ikke like klokt å åpne med en tittel som lyser av forakt mot innhenting av ny kunnskap.

Avvisende holdning til ny kunnskap

Når Sterud stempler tilfanget av ny forskning og litteraturstudier som ”tåkelegging”, er det først og fremst selvavslørende. Det står han selvfølgelig helt fritt til, men en slik avvisende holdning til ny kunnskap er verken spesielt opplysende eller fremmende for forskningen.

Norske Lakseelver har over år reist krass kritikk mot havbruksnæringen – noe av kritikken har også vært berettiget – men i det store og hele er agitasjonen ensidig og preget av en endimensjonal oppfatning av at villaksens problemer kun skyldes havbruksnæringen.

Det er heldigvis slik at verken myndigheter, politikere eller forskningsmiljøene nasjonalt og internasjonalt har samme smale tilnærming. I så fall ville både villaksforvaltningen og havbruksforvaltningen vært ille ute.

Mer kunnskap for bedre forvaltning av laksen

Her er vi ved kjernen i FHLs holdning til spørsmålet om hvordan Norge skal sikre en god forvaltning av både villaksen og havbruksnæringen. Det atlantiske villaksen som art er ikke truet, men i enkelte vassdrag sliter den – og i over 40 vassdrag er den dessverre dødd ut (men ikke på grunn av havbruksnæringen). Som nasjon må vi sørge for å ta vare på villaksen. Det er også havbruksnæringen helt avhengig av - norsk oppdrettslaks har de samme genene som norsk villaks.

Vi vet ikke nok om hvordan havbruk langs kysten påvirker ville fiskebestander, herunder i hvor stor grad lakselus og rømming har bestandsregulerende effekter på villfisk. Vi vet også for lite om villaksen og dens utfordringer gjennom livssyklusen, ikke minst mens den er ute i havet. Dette er noen grunner til at vi må ha mer forskning for å få et bedre faktagrunnlag både for å komme fram til en riktigere villaksforvaltning og en bedre havbruksforvaltning.

FHL registrerer at det er faglig uenighet om dagens kunnskap og forskningsresultater gir grunnlag nok til å konkludere på presumptivt viktige årsakssammenhenger. Derfor ønsker vi både mer forskning og gjennomgang av eksisterende forskningsresultater. Noe annet ville vært uansvarlig.

Med den gledelig økte tilbakevandringen av villaks som vi fikk se under laksefisket i mange elver i sommer, har noen av dommedagsprofetiene om villaksen stilnet. Men bekymringen for villaksen forsvinner ikke. En av de virkelig store oppsidene ved å søke mer kunnskap om slike spørsmål er et bedre grunnlag for en riktigere forvaltning av villaksen.