Lykkes de norske, svenske og amerikanske forskerne, som er kommet lengst i denne forskningen, kan alfastråling bli et nytt viktig våpen i kampen mot kreft.

Forskerne har også håp om at alfastråling skal vise seg nyttig i behandling av visse typer immunsykdommer og stoffskiftesykdommer.

- De første forsøk på behandling av pasienter har gitt meget lovende resultater, sier forskningsleder Harald B. Steen ved institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.

Prøver på pasienter

Fram til nå har forskerne bare gjennomført dyreforsøk. Men nå er alfastråle-teknologien nylig tatt i bruk i de første kliniske studier med kreftpasienter. Metoden benyttes i behandlingen av kreftsvulster som har spredd seg fra bryst og prostata til skjelettet. Amerikanske forskere prøver å bruke metoden til å behandle hjernesvulster og blodkreft.

Skader og helbreder

I likhet med all stråling som danner elektrisk ladde partikler har alfapartikler egenskaper som i seg selv kan gi opphav til kreft. Den radioaktive strålingen fra partiklene er best kjent gjennom de naturlige forekomstene av radongass. Pustes gassen inn er den helseskadelig. “

- Men alfapartikkelstråling er ikke farlig så lenge den rettes direkte mot kroppen utenfra - mot huden. Den trenger ikke mer enn noen hundrededels millimeter inn i kroppen. Strålingsenergien avsettes da i hudens ytterste cellelag, uten å gjøre vesentlig skade, understreker Steen.

Den korte rekkevidden muliggjør derfor at forskerne kan injisere alfapartiklene inn i kroppen og målrettet ramme kreftceller.

Smarte “bomber”

- Prinsippet for behandlingen er å få radioaktivitet til å konsentreres i kreftcellene, men uten at det påvirker friske celler, forteller forskningsdirektør Roy H. Larsen i det norske firmaet ATI-AS ( Anticancer Therapeutic Inventions AS).

- Bæremolekylet til de radioaktive forbindelsene “gjenkjenner” og binder seg til kjemiske strukturer på kreftcellene. Molekylet og kreftcellene passer sammen som “hånd i hanske” og hefter seg til hverandre, forklarer Larsen.

Forskerne innlemmer den radioaktive strålekilden i et molekyl. Molekylet kan være et antistoff mot et protein som er spesielt for kreftcellene, eller et molekyl som av andre grunner kjenner igjen og binder seg til slike celler. De kan bære alfastrålekilden fram til målet.

Metoden som brukes i de pågående kliniske forsøkene i Skandinavia er å bruke et bensøkende radioaktivt salt som avgir alfapartikkelstråling og som er løst i vann.

- Når den radioaktive løsningen sprøytes inn i blodet, transporteres molekyler raskt fram og tas opp i kreftvevet som har angrepet skjelettet.

Upløyd mark

Bivirkningene av forsøkene med alfastråling er ennå ikke endelig fastslått. En forventet bivirkning ved høye doser vil sannsynligvis være fall i antallet av ulike celler i blodet, som for eksempel hvite blodlegemer. Dyreforsøk tyder imidlertid på at dette blir et lite problem.

- Vi vil i de første kliniske studier med denne metoden gradvis øke stråledosene i forskjellige pasientgrupper inntil vi ser tegn til bivirkninger. Dermed kan den maksimalt tolererbare, og sannsynligvis den behandlingsmessige mest effektive dosering bestemmes, sier Roy H. Larsen.

Prosjektet har vært støttet av Norges forskningsråd.