Jeg har vokst opp med mantraet om at det er nok mat på kloden, og at hungersnød kun har politiske årsaker.

Det kan være mye i det, men med en forventet befolkningsvekst på et par milliarder de neste årene, hvor lenge holder den vedtatte sannheten? Og hvor mye av kloden må dyrkes opp for at den eventuelt skal holde? Blir det til slutt plass til annet enn mennesker og korn?

Sistnevnte problemstilling blir akutt aktuell dersom verden slenger seg på den vestlige bølgen med biologisk landbruk - en dyrkingsform som blant annet kjennetegnes med langt lavere produksjon per arealenhet.

Vi lar den kjepphesten ligge, og returnerer i stedet til det faktum at flere forskere allerede på 1980-tallet advarte om at kloden nå befant seg farlig nær sin antatt maksimale yteevne hva matproduksjon angår.

Nå kan det være at det er med mat som med olje - man finner alltids litt til.

Men med så mye sult, fattigdom og elendighet det er i verden - mer enn 842 millioner mennesker sulter hele tiden og milliarder er underernærte, med de medisinske og andre følger det bringer med seg - syns jeg det er langt over grensen til det umoralske ikke å utforske de muligheter som finnes.

FNs matvareprogram (FAO) publiserte nylig sin State of Food and Agriculture report 2003 - 2004, der det ble konkludert med at bioteknologi kan hjelpe nettopp fattige bønder ved å øke både avlingenes størrelse og kvalitet.

Dersom du følger lenkene over kan du selv lese dette:

“There is clear promise that biotechnology ? can contribute to meeting these challenges. Biotechnology can overcome production constraints that are more difficult or intractable with conventional breeding. It can speed up conventional breeding programmes and provide farmers with disease-free planting materials. It can create crops that resist pests and diseases, replacing toxic chemicals that harm the environment and human health, and it can provide diagnostic tools and vaccines that help control devastating animal diseases. It can improve the nutritional quality of staple foods such as rice and cassava and create new products for health and industrial uses.

But biotechnology is not a panacea. It cannot overcome the gaps in infrastructure, markets?”

Dette kan man altså oppnå gjennom de metodene som møter slik motstand blant aktivister, politikere og forbrukere her i Vesten.

FN-rapporten siterer for øvrig undersøkelser fra India, Colombia og Nigeria som tyder på at flertallet i disse landene tror bioteknologiens fordeler veier opp for dens eventuelle risikoer. Hvilket kanskje kan være med på å forklare at indiske forskere for tiden utvikler “proteten”, en spesielt proteinrik potet, mens filippinske forskere jobber med genetisk endret ris, med et økonomisk potensial i milliardklassen.

Monsanto legger ned hveteprosjekt

Samtidig kansellerer den amerikanske genteknologigiganten Monsanto sitt arbeid med å lansere en genteknologisk endret hvetesort på markedet. Grunnen er motstand blant nordamerikanske bønder - en motstand som grunner i at bøndene frykter å ikke få solgt hveten sin på det europeiske markedet. Halvparten av USAs hveteeksport går til Europa og Japan.

Det var i 1997 Monsanto begynte å utvikle en hvete som ikke lot seg skade av selskapets herbicid Roundup. Det hevdes at tanken var at dette ville kunne føre til mindre bruk av sprøytemidler, men det er ikke vanskelig å se at det også kan resultere i det motsatte: Her er det bare å pøse på - gjerne dobbel dose - hveten klarer seg likevel?

Motstanden mot genetisk endret mat i Europa baserer seg imidlertid ikke hovedsakelig på økologiske vurderinger (problemer som også er teknologisk løsbare), men snarere på en redsel for å få i seg gener når man spiser.

Greenpeace hyller det uansett som en seier. En slik genetisk endret hvete ville kunnet øke produksjonen med mellom fem og 15 prosent.

Og som kommentar til FNs rapport om hvordan genetisk endret mat kan hjelpe fattige bønder, henter de fram sitt gamle mantra Genetisk endret mat er bare teknologiske fikserier som ikke løser krisens underliggende problemer.

Hvem kan være uenig i det?

Men - som sagt over - folk sulter og kommer til å gjøre det enda mer i årene som kommer.

Genetisk endrede planter trenger mindre nitrogen

Én av flere mulig løsninger på dét problemet kan komme fra oppdagelsen av at én enkelt genetisk endring gjør planter i stand til å ta opp og utnytte nitrogen mer effektivt.

Utviklingen av slike planter vil kunne hjelpe bøndene til å opprettholde produksjonen samtidig som de reduserer bruken av gjødsel. Eller det ville rett og slett kunne føre til økt produksjon, også i områder som i dag ikke kan dyrkes.

Biosfæren tilføres årlig 100 millioner tonn nitrogen gjennom gjødsel. Dette er like mye som den får gjennom naturlige kanaler. Avrenning fra landbruket forurenser drikkevann og fører til algeoppblomstringer, og deretter døde havområder nær kysten.

Det japanske forskere ved Okayama-universitetet i Kurashiki nå har gjort, er å forsterke enzymene som gjør plantene i stand til å ta opp de to vanligste formene for nitrogen i naturen - nitrat og ammonia - og omgjøre dem til aminosyrer og proteiner som igjen brukes til plantevekst.

Forsøkene ble gjort på vårskrinneblom, et nyttig “ugress” vi har omtalt her på forskning.no tidligere. Plantene tok opp 28 prosent mer nitrogen, og klarte seg utmerket under forhold der de normalt ville visnet og blitt gule.

Helse-karse?

Nature melder om en ny form for karse som kan hjelpe vegetarianerne til å beholde helsa. Britiske forskere har nemlig fått planten til å produsere helsefremmende stoffer vi ellers finner i egg og fisk; de flerumettede fettsyrene omega-3 og omega-6.

Dette er molekyler som er med på å regulere blodtrykket, immunresponsen og cellenes signalfunksjoner. Omega-3 assosieres i tillegg med økt hjerneaktivitet og beskyttelse mot hjertesykdommer og autoimmune lidelser.

Forskerne hentet fettsyreproduserende gener fra sopp og alger, og selv om “helse-karse” kanskje aldri blir noen stor salgssuksess, er dette antagelig enda et skritt mot fremtidens mat.

Gen-endring i USA?

Siden sist har hittil denne uken kretset rundt god gammeldags “radikal” motstand mot alt som er nytt og lukter av teknologi og vitenskap, paret med uvitenhet og ikke minst moralske anfektelser: Du skal ikke tukle med skaperverket!

Et interessant spørsmål er hvor mye av dette som også baserer seg på kristenkonservative holdninger. De som har holdt øye med feltet en stund, overraskes ikke over at motstanderne mot genteknologi - enten det dreier seg om matvarer eller nye medisiner med utsikter til å redde liv på sultende eller syke - ofte rekrutteres fra kretsen rundt Kristin Halvorsen og Dagfinn Høybråten.

Det overrasker vel heller ingen at den amerikansk Bush-administrasjonen har vært blant de politiske enheter som har vist motstand mot forskning på stamceller.

Og i mørket leter forskerne etter sårt tiltreng lys: Behovet har faktisk vært så stort, at Science finner grunn til å slå opp at National Institute of Health (NIH) sin direktør Elias Zerhouni har skrevet et brev som antyder at bedre tider kan komme

Bakgrunnen for Zerhounis brev var 206 medlemmer av Representantenes hus som la fram et ønske om at regjeringen måtte endre sin strikte holdning til forskning på embryoniske stamceller, en forskning mange hevder vil kunne gi verdifulle medisinske resultater. Det er i USA ulovlig å opprette og forske på nye stamcellelinjer. Man må holde seg til de som eksisterte før 9. august 2001.

I brevet antyder NIHs direktør at han kan tenkes å gå inn for opprettelsen av flere cellelinjer dersom det er opplagt at denne forskningen vil føre til nye medisiner og kurer.

Et standpunkt som selvsagt åpner for mye nja og ha.

Zerhounis brev representerer definitivt ikke noen kursendring, skriver Science, men kan snarere betraktes som en invitt til videre diskusjoner.

Ny geologisk tidsalder!

Så skjedde det vi har venta på en stund: Ediacara-faunaen fikk seg tildelt en egen tidsepoke! Det er første gang på 120 år at en ny tidsalder er innført i kalenderen over Jordas historie, og den ble hetende Den ediacariske perioden.

På folkemunne vil den kanskje, som krittiden, bli hetende ediacaratiden?

Ediacara dreier seg om flercellet liv - før flercellet liv oppsto.

Man har regnet med at flercellet liv vi kjenner i dag oppsto en gang rundt overgangen mellom prekambrium og kambrium for drøyt 540 millioner år siden. Før den tid kjenner man kun rester av encellede organismer, og etter overgangen dukker det opp trilobitter og alskens enda mer eksotiske skapninger.

Mange har hevdet, antagelig med rette, at flercellet liv må ha oppstått før prekambrium, rett og slett fordi dyrene som dukker opp tidligst i tidsalderen allerede er avansert utviklet, og følgelig må ha hatt forfedre.

Men det finnes et større skjær i sjøen her. Riktignok har geologiske prosesser i tidens fylde forvandlet det til Ediacara Hills i Flinders Range, ca 650 km nord for Adelaide, Australia.

Her oppdaget man i 1946 de første fossiler av flercellet liv, eldre enn kambrium. Steinene de er funnet i er fra 600 til 540 millioner år gamle - hvilket stemmer med det tidsrommet som nå, ifølge the International Commission on Stratigraphy (ICS) skal hete ediacaratiden.

Men hva slags skapninger var det rester av? Noen av fossilene kan sammenliknes med dyr vi kjenner i dag, selv om slektskapsforholdene er uklare. Flertallet av fossilene fra Ediacara og de andre funnstedene som har dukket opp siden den gang (mer enn 30 - på alle kontinenter) er imidlertid vanskelige å tolke. Det er så langt registrert fossiler av cirka 100 arter lateralt eller bilateralt symmetriske dyr som ser ut som de flattrykte restene av en plante eller en manet.

Kan det være livsformer som har gått i glemmeboken? Forsøk på flercellet liv som rett og slett ikke var vellykket nok? Eller går det en kontinuerlig tråd fra ediacarafaunaen videre opp til oss?

Flere fossiler og mer forskning vil utvilsomt gi svaret.

Et skår i gleden, særlig for russere, er at den internasjonale stratigrafikommisjonen ikke valgte navnet Den vendiske periode etter et navn russerne satte på samme tidsrom allerede i 1952.

Dette er ikke noe vanlig sjit - det er dinosaursjit!

Eller: Hvis ingen viser den fornødne respekt for dine kroppslige etterladenskaper - forsøk å fossilere dem, og prøv igjen om 65 millioner år. Slik en Tyrannosaurus rex gjorde, en gang på slutten av krittiden.

Science forteller nå at det kanadiske Royal Saskatchewan Museum er ute etter å forsikre sine skatter, og dermed for tiden undersøke verdien av verdens største dinosaur-ruke - de sju kilos etterladenskapene etter en T. rex. Klumpene veide antagelig ikke like mye før de ble forsteinet, men likevel?

Fossilsamlere antyder at sakene kan være verdt rundt 150 000 kroner.

Vi lever ikke i en fotball

Nei vel - og ikke lever vi i en melon, heller. Og ikke i en kaffetrakter. Nei, nå følte jeg meg plutselig så meget klokere.

Jeg har en viss forståelse for lesere som reagerer omtrent slik på overskriften til denne meldingen. Men som ihuga lesere av forskning.no utmerket vel vet, var forslaget om at vi lever i et fotballformet univers en av fjorårets hotteste nyheter fra det ytre rom.

Nå er hypotesen tilbakevist. Enn så lenge.

Et forskerteam har nå foretatt en grundig analyse av den kosmiske bakgrunnsstråling slik den fremsto etter fjorårets sensasjonelle kartlegging, WMAP, og finner ingen støtte til den tolkingen av dataene som fikk noen til å hevde at vi lever i et lite - relativt lite, vel å merke - og lukket univers, altså fotballmodellen.

Antagelsen er ikke definitivt tilbakevist, men fremstår nå som langt mindre sannsynlig. Forskerne bak analysen hevder at om Universet skulle være sluttet, er det minst ti ganger større enn det fotballtilhengerne antok.

De fleste astronomer tror i dag at Universet er uendelig, og denne nye analysen støtter opp om dette synet.

Mørk energi bekreftet - nok en gang

Én av grunnene til at mange mener Universet er uendelig, er den relativt nyoppdagede mørke energi. Denne har vi omtalt flere ganger tidligere (se for eksempel her)

Ved nyttårstider kunne vi fortelle at noen forskere mener mørk energi ikke eksisterer.

Andre er helt uenige, og i New Scientist kunne vi nylig lese at hypotesen om energien som river Universet i filler nå er bekreftet enda en gang, og én gang for alle.

Ved hjelp av NASA-teleskopet Chandra målte et team astrofysikere røntgenstråling fra 26 galaksehoper, og tolkningene av resultatene konkluderer med at så mye som 75 prosent av energien i Universet er av den frastøtende sorten, altså mørk energi som får Universet til å utvide seg med akselererende virkning.

De første gruver?

Flint som ligger under jorda gir bedre redskap enn den vi finner på overflaten. Dette visste våre forfedre allerede for flere hundre tusen år siden, og nye undersøkelser fra Israel tyder på at de første anstrengelsene for å grave fram nyttige ting fra gjorda (les: gruvedrift) dukket opp allerede for mer enn 300 000 år siden.

Kjemisk analyse av flintredskaper kan nemlig avsløre om steinen har ligget nedgravd eller ikke før den ble tatt i bruk.

I tillegg gir undersøkelsen et spennende innblikk i lokale kulturelle forskjeller - den gang for noe mer enn litt lenge siden:

Mens beboerne av noen funnplasser, for eksempel de som bodde i Tabunhulene nær vår tids Haifa, tydelig har lagt masse strev i å grave fram de beste råvarene fra undergrunnen, har andre nærliggende stammer, for eksempel de som bodde i Oesemhulen ti mil unna, tydeligvis nøyd seg med å lage redskap av det de måtte finne slengende rundt på marka.

En skål for våre strevsomme forfedre!

Og dem var det flere av enn vi har trodd:

Ny høykultur?

Det tredje årtusen før Kristus ga oss den egyptiske kulturen med pyramidene, den mesopotamiske kultur med zigguratene og kulturen i Indusdalen.

Ga det oss i tillegg en hittil ukjent høykultur fra det sydøstlige Iran?

Iranske arkeologer har fremmet tanken om en slik kultur i noen år, men saken har fått ekstra framgang etter at gravrøvere gravde enda dypere i eldgamle gravhauger nær byen Jiroft, slik eldgamle gjenstander 03/jul/1199.html havnet på det illegale kunstmarkedet.

Mer seriøse utgravninger ble satt i gang i januar i år, og har frembrakt blant annet en kjempemessig bygningsstruktur: en etasje på 400 x 400 meter, med en annen etasje på 250 ganger 250, og tegn som tyder på at det også var en tredje etasje.

- Hvis dette er en ziggurat, er det verdens største, sier arkeologen Yousef Majidzadeh, som mener bygningen stammer fra år 2300 f.Kr. Majidzadeh er selv ikke i tvil om at vi står overfor en helt ny høykultur. Mesopotamia ligger tross alt 1 000 km unna, og han ser ingen naturlige samferdselslinjer mellom områdene.

Andre arkeologer mener man skal være forsiktig med å slå så mye på stortromma såpass tidlig i prosessen.

I tillegg har arkeologene funnet segl og andre tegn som tyder på at kulturen kan ha hatt skriftspråk - med alle de implikasjoner det fører med seg.