Enkelte ting kommer aldri til å gi seg. Å prøve å bekjempe dem, er som å skuffe vann i motbakke. For eksempel kommer noen mennesker, uansett hva du måtte hoste opp av argumenter og dokumentasjon, alltid til å spise sukkerkuler mot kreft, se engler på bussen, snakke med overnaturlige vesener før de legger seg for kvelden, - og observere merkelige farkoster på himmelen.
BBC melder denne uken at en gruppe tidligere piloter, militære, forskere og regjeringsbyråkrater fordelt på hele sju land nå har henstilt til den amerikanske regjering om å gjenåpne det såkalte Project Blue Book, som ble avsluttet en gang på slutten av 1960-tallet.
Etterforsket UFO-observasjoner
Project Blue Book var et prosjekt der det amerikanske flyvåpenet etterforsket mer enn 12.500 UFO-observasjoner, altså observasjoner av ting på himmelen, som observatøren ikke kunne kjenne igjen fra dagliglivet.
Værballonger, planeter, kometer, helikoptre og fly sett fra uvante vinkler, skyer, ymse meteorologiske fenomener, heisekraner, you name it - det meste av det blir av en eller annen grunn av den utrente observatør rubrisert under tittelen UFO, da gjerne i betydningen “romskip fra annen planet”.
“Vi vil at USA regjering skal slutte med å fremme myten om at alle UFOer kan forklares i jordnære, konvensjonelle termer”, sa Fyfe Symington, tidligere guvernør i Arizona til BBC, da han mandag denne uken ledet sin internasjonale gruppes forsøk på å få offentligheten i tale.
Negativt Air Force
Gruppen rommer som sagt kompetente personer fra hele sju nasjoner. Det høres jo imponerende ut. Men de er bare 14 stykker, og ikke overvettes prominente. Det kan være blant grunnene til at the US Air Force likevel reagerer negativt på initiativet.
- Det har ikke skjedd noe de siste tiårene, som endrer beslutningen om å stoppe å etterforske slike saker, mener man der i huset.
Gruppen er uenig:
- Observasjoner av ukjente gjenstander og lys er av betydning for den nasjonale sikkerhet, og bør ikke neglisjeres, særlig nå etter 11. september.
Tallerkner og sjøormer
Grunnen til at Luftforsvaret, og forskere, skeptikere og politikere generelt, likevel er såvidt lunkne i forhold til påstander om UFOer, i betydningen “flyvende tallerkner” er nok at observasjonene, rent teknisk, psykologisk og sosialt, har så mange likhetstrekk med andre fenomener som vi heller ikke tillegger all verdens troverdighet. Som sjøormer, avskyelige snømenn, spøkelser, alver og engler.
Observatøren ser noe han ikke riktig vet hva er, og tolker det inn i ferdiglagrede moduler for hva som måtte finnes på nattehimmelen. Ganske mange mennesker lever i den overbevisning om at “det finnes mer mellom himmel og jord” - hvilket de selvsagt har rett i, og hvilket er grunnen til at vi moderne mennesker investerer store summer i et fenomen vi kaller vitenskap.
Selv om de fleste ufo- og sjøormobservatører neppe er enige i denne vinkelen.
“Uløste saker”
Når man så, slik the US Air Force gjorde fram til 1969, etterforsker nærmere, vil man i en del tilfeller finne en naturlig forklaring - det landet et fly ikke så langt unna akkurat på denne tiden, Venus var særlig sterk denne kvelden osv.
En del av observasjonene vil man, av naturlige årsaker, imidlertid og selvsagt ikke kunne si noe om. Kanskje er de basert på løgn og oppspinn, kanskje snakker vi om syns- eller selvbedrag, eller andre psykologiske mekanismer, eller kanskje er det rett og slett ikke mulig å finne relevante fakta. Slik ville det være med enhver tenkelig hendelse, enten den involverer ordet “UFO” eller ikke.
Slike tilfelle vil av de UFO-troende arkiveres under overskriften “Uløste saker” - mat for ukeblader og tv-serier.
I tillegg vil en del av de involverte, de som ikke får sin sak tilfredsstillende belyst (og, ærlig talt, hvem blir helt fornøyd over å høre at det psykokinetisk drevne overlysskipet fra Alfa Kentauri egentlig var en bundt forvillede reklameballonger fra StorO?), nok mene at det var en annen grunn til at svaret fra forsvaret ble slik det ble…
Hvordan forholde seg?
Jeg har fulgt dette feltet, det overnaturlige, gjennom et middels langt liv, og har med jevne mellomrom endret oppfatning av hva som er den beste måten å forholde seg til det på. Er det i det hele tatt nødvendig å forholde seg?
Jeg har etterhvert blitt enig med meg selv om at, ja det er det.
Ikke slik å forstå at vi må forholde oss til enhver ukonvensjonell tro og oppfatning. En del ting kan vel få være slik de er.
Og heller ikke slik å forstå at enhver noe mer utfordrende tro og oppfatning, av den typen som ikke kan presses inn i kjente kategorier - må imøtegåes og helst nedkjempes ved hjelp av rigide vitenskapelige undersøkelser.
Jeg skrev litt om dette for et halvt års tid siden, også, da enkelte feiret nedleggelsen av Princetons laboratorium for parapsykologi. Dette er en type forskning vi bør kunne spandere på oss, tenkte jeg dengang.
Jeg tenker det samme nå.
Som det burde komme fram av det jeg skrev over, har jeg svimlende liten tro på at ufologenes påstander om besøk fra fremmede planeter holder mål (selv om jeg slett ikke ser bort fra at det finnes liv på andre planeter).
Men det betyr ikke at vi ikke skal undersøke saken.
Vi må undersøke
For det første fordi det finnes en sjanse, kanskje ikke for utenomjordisk besøk, men i hvert fall for at noen av observasjonene handler om ikke, eller dårlig forståtte naturlige fenomener. De siste årenes utvikling i Hessdalen burde være stikkord godt nok.
For det andre fordi vi har råd til å gjøre dette.
For det tredje fordi det ville tjene vitenskapens og den kritiske tenknings sak. Å ikke ville undersøke påstander om UFOer - eller hva det måtte være - betyr for mange en uuttalt bekreftelse på at det virkelig er noe der ute.
For det fjerde: Man kan selvsagt, etter diverse rapporter i kjølvannet av 11. september, lure på om slike undersøkelser kan stanse noe som helst fra den konspiranoiske siden, men la oss likevel håpe at grundige undersøkelser av slike fenomener kan få en eller annen til å innse at han lurer seg selv.
Erik Tunstad, for eksempel?
