Du kunne ha reist mer enn 790 000 år tilbake i tiden, og fremdeles spurt noen etter fyr, skriver Nature denne uken. Altså mer enn du kan gjøre på en norsk kafé om et par tre uker?

Foranledningen var funnet av det som nå hylles som “verdens eldste bål” - nesten 800 000 år gammelt og fra det området vi i dag kaller Israel.

Israel og områdene rundt er svært interessante for arkeologene. Levanten, som de kaller det, var i årtusener på årtusener et sentralt veikryss på ruta til og fra Europa-Afrika. Kulturer har krysset hverandre, og utskiftet impulser. For eksempel er det gjort mange spennende funn av neandertalere og moderne mennesker akkurat her, side ved side.

Kanskje er det mer enn en tilfeldighet at det eldgamle bålets alder passer rimelig godt overens med de eldste funnene av mennesker i Europa. Kanskje trengte de ildens varme for å erobre de kaldere delene av verden?

Det som tolkes som restene av flere bål, blir av flere forskere vurdert som et mulig gjennombrudd i forståelsen av menneskets (eller hominidenes?) utvikling: Det forteller noe om deres teknologiske yteevne på den tiden, gir hint om at de kan ha stekt mat, beskyttet seg mot rovdyr, holdt varmen om vinteren, og ikke minst, samlet seg rundt bålet og snakket sammen. Bålet kan altså ha hatt betydning for formingen av mennesket som sosialt dyr.

Bare et lite varsku til slutt: Nature og Science hevder at funnet fra Israel nesten dobler det tidsrommet da mennesket har behersket ilden. Men, dette med “verdens eldste” er alltid litt tricky, enten det er skrifttegn, kulturytring, skogbrann eller bakterie - for å nevne noen av de rekordene vi har meldt i denne spalten de siste månedene. For det første må vi alltid være åpne for at rekorden kan slås allerede i går, for det andre har slike nyheter en tendens til å komme så tett at det er lett å gå surr i dem: For eksempel er det ikke mer enn seks uker siden vi sist kunne fortelle om verdens eldste bål. Den gang var det hele 1,5 millioner år gammelt?

Et europeisk Asia?

For noen år siden vakte det stor oppsikt at man fant flere tusen år gamle mumier av blonde, kaukasisk utseende mennesker lengst vest i Kina. Et utdødd europeisk språk i samme området, antyder at de sentrale deler av Asia var bebodd av folk som oss, en gang i fortiden.

Kasakhstan ligger pent plassert, omtrent midt i Asia, og har, som Levanten, fungert som “veikryss” for stammer som har trukket enten vestover eller østover. Den tilhørende arkeologi og folkevandringshistorie har blitt tilsvarende forvirrende - som antydet over.

For, om mulig å gjøre bildet klarere, foretok et team forskere fra en rekke europeiske land en genetisk analyse av skjeletter fra de mange krigerrøysene som liggerspredt rundt i landet, de eldste 3300 år, de yngste 1500 år gamle.

De eldste prøvene bar tydelige preg av europeisk opprinnelse, de liknet tilsvarende prøver fra middelhavslandene (så de reiste kanskje vestover, gjennom Levanten?). Men fra å med for 2700 år siden, blir prøvene mer og mer klassisk østasiatiske.

Dette er klare resultater, som understøtter det vi mente å kunne lese ut av de arkeologiske funnene, sier forskerne: Den opprinnelige sentralasiatiske befolkningen var europeisk, som man kan se av mumiene og språkrestene, men den ble med tiden blandet opp med gener øst fra.

Hvem eier kunnskapen?

En artikkel i Nature den 29. april forteller for øvrig om den bitre konflikten mellom felt- og lab-antropologene (eller rettere: paleoantropologene, de som studere menneskets utvikling). Striden handler om tilgang til data.

Det er ikke så vanskelig å forstå: Man graver etter fossiler. Det koster penger og svette. Når man endelig finner noe - vil man gjerne ha fortrinnsrett til å studere sine funn. Men hvor lenge skal man få sitte på det, før resultatene må kalles allemannseie? Når skal også andre forskere få kikke nærmere på godsakene - og kanskje komme opp med enda bedre resultater, enn det finnerne er i stand til?

Den kjente forskeren og forfatteren Ian Tattersall sier det slik: “Reiser du først ut og leter etter fossiler på statens regning, er du også nødt til å gjøre dem tilgjengelige.”

Brenda Benefit ved New Mexico State University svarer at feltarbeiderne bruker år av sine liv, under til dels farlige forhold, og “Jeg synes det er forferdelig å tenke på at forskere som ikke gjør en slik innsats, nå vil profitere på andres offer.”

Foranledningen for utspillene er at NSF, det amerikanske National Science Foundation, nå setter opp nye regler for hvordan man skal håndtere denne typen saker. En tomanns Komité arbeider med saken, men feltantropologene er bekymret for at de baserer seg vel mye på råd fra en tredje person, David Pilbeam fra Harvard.

På en tur til Pakistan nylig, forteller en av skeptikerne, nektet Pilbeam å gå ut av bilen og gå 50 meter bort til et interessant funnsted. Han likte seg ikke i friluft, sa han.

Vi får anta Pilbeam har forståelse for lab-antropologenes synspunkter?

Nattergalen en helsefare

For et par år siden var jeg i regnskogen i Sørøstasia sammen med en kompis. Sikadesangen var metallisk og på grensen til det uutholdelige, da han sa: - Dette hadde ikke vært tillatt i Norge.

Han skulle bare visst hvor nær han var sannheten. New Scientist melder denne uken at nattegalen synger ulovlig høyt. En tysker, Henrick Brumm fra Det frie universitetet i Berlin, tok opp lyden av nattergal i bymiljø, og fant at fuglen sang opptil 14 desibel høyere for å overdøve trafikkstøyen.

Det høyeste han målte var 95 desibel, hvilket tilsvarer lyden av en motorsag på en meters avstand, langt over den øvre EU-grensen på 87 desibel.

De som likevel nyter lyden av nattergal mot sommerhimmel, kan hygge seg med dette opptaket, gjort i undertegnedes hage for et knapt år siden. Den er tidlig ute i år. Tre individer ankom Verdens Ende allerede sist fredag kveld.

Vulkansesongen over for denne gang?

Det har vel ikke så veldig stor betydning for deg og dine, men vulkanene, og vi tenker da på vulkanUtbruddene, har faktisk sesonger, de også - og ifølge forskerne er sesongen nettopp over for i år.

En statistisk analyse av vulkanutbrudd de siste 300 år, viser nå at det er en 18 prosent høyere sjanse for at en vulkan, hvor enn den befinner seg på kloden, får et utbrudd mens det er vinter på den nordlige halvkule, enn når som helst ellers på året.

Og i enkelte områder er tendensen enda tydeligere. Langs den asiatiske stillehavskysten er det 50 prosent mer sannsynlig med utbrudd om vinteren, enn ellers.

Dette har japanerne selvsagt merket, og har lenge forsøkt å finne forklaringer. Vekten av snødekket har vært foreslått som en mulig tennsats til utbrudd, men det stemmer ikke med de nye analysene, som viser at det er høyere sjanse for utbrudd også på den sørlige halvkule, mens det er vinter i nord.

Forskerne bak analysen prøvde seg fram med flere andre mulige skyldige, som for eksempel tidevannsvariasjoner, men fant ingen sammenheng, før de så på hele den globale vannsyklusen. Her er deres forslag til forklaring: Fordi det er mer land på den nordlige, enn på den sørlige halvkule, bindes mer vann opp på land under den nordlige, enn den sørlige vinter.

Dette fører til at havnivået på verdensbasis er en centimeter lavere rundt nyttår, enn rundt sankthans. Dette, mener forskerne, fører til et lite, men konstant stress på kystlinje og øyer - et trykk de mener kan utløse vulkanutbrudd.

Noe å tenke på, før du planlegger turen til Stillehavet, eller kanskje Napoli?

Nytt mineral fra Månen

Dets eksistens ble forutsagt for tretti år siden, men det ble funnet først nå: hapkeitt. Mineralet, oppkalt etter mannen som visste det måtte eksistere, Bruce Hapke, ble funnet på meteoritten Dhofar 280. Den stammer fra Månen, og landet her hos oss i 2000.

Jord og stein formes på en litt annen måte på planeter som ikke har atmosfære, rett og slett fordi det foregår prosesser der, som ikke foregår her hos oss. Forskerne kaller det romforvitring, og det omfatter blant annet det som skjer når mikroskopiske meteoritter, mindre enn 0,1 med mer i diameter, treffer overflaten i en fart på mer enn 100 000 km/t. Kraften er stor, og overflaten “smelter”, metaller fordamper og strukturer endres.

Det var dette Hapke hadde i tankene den gang for mer en tretti år siden, da han forutså at slike prosesser måtte produsere et mineral bestående av to deler jern og en del silisium.

Skippern-kur mot blindhet

Dette er helt på tankestadiet, men ifølge folka bak tankene, er det ikke helt halvgæærnt: Spinat skal helbrede de blinde. Eller noe mer moderat: Ved å tilsette lysabsorberende pigmenter fra spinat (og sikkert også andre planter) til nervecellene i retina, håper man å få cellene til å fyre av når de treffes av lys. Dette vil i så fall kunne hjelp ved øyesykdommer som retinis pigmentosa og macular degenerasjon - sykdommer som rammer de lysømfintlige cellene i retina, mens de assosierte nervecellene forblir intakte.

Teknikken, hvis den kommer til å fungere, vil bare ha en begrenset virkning, sier forskerne. Men den vil likevel bli bedre enn de elektroniske øyeimplantatene man utvikler for tiden, skriver New Scientist.

Hva skjer under Aha-opplevelsen?

Plutselig går det et lys opp for deg. Aha!, slik henger det sammen!

Spørsmålet er, i hvertfall for en gruppe artikkelforfattere i tidsskriftet PLoS, om det ligger ulike kognitive og nevrale prosessene bak en slik plutselig innsikt og bak den mer vanlige måten å løse et problem på. Eller ligger forskjellen bare i den litt rare følelsen av åpenbaring, som vi sitter igjen med etterpå?

Mange har ment, på bakgrunn av adferdsstudier, at disse to ulike formene for innsikt stammer fra ulike hjernehalvdeler. Våre forfattere er imidlertid delvis uenige. Ved hjelp av ulike former for hjerneskanning, fant de at begge typer problemløsning ga aktivitet i samme område av høyre hjernehalvdel - men kunne likevel skille ut områder som var spesielt engasjert i problemløsninger av aha-typen.

Forstår vi noe mer nå?

Den psykotiske storbyen

Jo større by, jo mer psykiske problemer, kunne du lese på våre sider denne uken. Psykoser og depresjoner er mer utbredt i storbyer enn på landsbygda, viser en svensk undersøkelse. Men et viktig spørsmål er da, om byen er en belastning eller bare et tilfluktssted?

Uansett svaret: Personer som bodde i de mest tettbefolkede områdene hadde 68-77 prosent større risiko for å utvikle psykose og 12-20 prosent større risiko for depresjon enn personer i områder med liten bebyggelse.

Vi merker oss ellers en svensk undersøkelse med godt datagrunnlag: 4,4 millioner personer - absolutt alle svensker mellom 25 og 64 år - ble sjekket.

Litt mer i samme gate: En artikkel vi fant på BioMed Central, der forfatterne hadde statistisk analysert 161 undersøkelser fra 33 land, foretatt i perioden 1965 til 2001, viser en klar kobling blant annet mellom migrasjon og schizofreni. Har du flyttet på deg, er sjansene for å utvikle schizofreni merkbart større.

Hemmeligheten bak evig liv gir kreftkur

Teleomerene, kromosomenes endestykker, har vært koblet til livslengde noen år nå. Disse endestykkene blir kortere for hver celledeling, helt til cellen dør. Det er også en kjent sak at hormonet teleomerase, som noen håper kan være med på å gi oss et lenger liv, også spiller en rolle for utviklingen av kreft. En kreftsvulst er jo celler som deler seg og deler seg - og glemmer å dø.

Nå har en gruppe forskere fra britiske Cancer Reasearch UK gjort et arbeid som lærer oss enda mer om hvorfor noen kreftceller tilsynelatende lever evig. Som en ikke uvesentlig bigevinst, har de kommet på sporet av en kur som kan ta knekken på en av ti kreftsvulster.

Det dreier seg om et molekyl ved navn RAD51D, en del av det utrolig kompliserte apparatet som holder DNA ved like. I tilegg hindrer molekylet teloemerene i å forkortes.

Da forskerne brukte en teknikk som kalles RNA interferens for å hindre RAD51D i å vedlikeholde teleomerene på kreftcellenes kromosomer, ble kreftcellene skadet - de fleste av dem døde i løpet av en uke.

Hvorfor bare noen blir friske av lungekreft

Lungekreft er den mest dødelige kreftsykdommen i den velstående del av verden. I Norge dør rundt regnet 3000 mennesker av lungekreft årlig, i USA hele 160 000. En ny medisin, Iressa, har imidlertid gitt pasientene et glimt av håp - samtidig som det gjør forskerne forundret.

Medisinen fører bare til reduksjon av kreftsvulstene hos 10 prosent av pasientene, men når den først virker, så virker den veldig bra.

- Vi ser den reneste Lazarus-respons, sier forskere som har prøvd ut medisinen i et intervju i Science den 30. april.

Samme forsker har nå kommet på sporet av en forklaring på hvorfor Iressa virker så godt på enkelte pasienter og ikke på andre. Han fant at kreftsvulstene hos de pasientene som ble bedre, inneholdt en mutasjon i genet som koder for et protein som påvirker den epidermale vekstfaktoren (EGF), som igjen setter i gang cellevekst.

Resultatene hans tyder på at det er denne mutasjonen som i disse tilfellene driver kreften framover, og at Iressa - som reduserer EGF-aktivitet - dermed kan drepe kreftcellene som inneholder denne mutasjonen.

Sammenhengen brystkreft - prostatakreft

I denne artikkelen finner du for øvrig en studie som påviser noe forskerne lenge har hatt mistanke om, nemlig en genetisk sammenheng mellom arvelig brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn.

Faren for å utvikle prostatakreft er betydelig høyere for menn i familier plaget av arvelige former for bryst- og livmorkreft.

Etter 17 år under jorda

Ikke før er vulkansesongen over, så dundrer naturen løs med nok en plage av bibelske dimensjoner: Magicicada spp. Den dukker opp hvert 17. år, og ganske snart, fra mai til juli i år er det nok en gang duket for at milliarder på milliarder av disse, et par tre centimeter store sikadene, oversvømmer USAs østlige stater.

Etter å ha tilbragt 17 år i jorda med å suge safta ut av planterøtter, graver de seg nå opp, alle sammen på en gang, skifter ham og kaster seg ut i en to måneder lang, offentlig sexorgie, på fortau, i lufteanlegg, i bilmotorer, i kjøleskap, på frontruter, under senger? Deretter dør de.

Sikadene gikk under jorda en gang i president Reagans regjeringstid, mens Berlinmuren fremdeles sto og T’Pau herjet hitlistene - og velger altså å dukke opp igjen under Bush jr., Osama bin Laden og Enrique Iglesias?

Noen som nevnte Intelligens Design?

Gammel vane, vond å vende

For øvrig: Sjekk ut denne artikkelen. Fossilet av en trilobitt som skifter skall. Ikke noe du ser hver dag!

Faktisk har du aldri sett det før. Det er første gang man har funnet bevis for at disse fortidige leddyrene liknet dagens leddyr, som sikadene over. Slike skallskifter har funnet sted i hvertfall i 500 millioner år.

Leddyr har ikke indre skjellett, slik vi har, men støtter i stedet opp kroppen sin ved hjelp av et ytre skjellett, det vi kaller skallet. Skallet gir god beskyttelse, men har en ulempe: Det kan ikke vokse. Derfor må det skiftes med jevne mellomrom. I dag. Og for en halv milliard år siden.

Fossilet ble funnet i den kjente forekomsten Burgess Shale i Canada.