Hvor mange måner er det egentlig funnet i vårt solsystem til nå? Med dette tilsynelatende enkle spørsmålet gikk jeg ut i verden. Men så enkelt var det ikke, skriver Harald Aastorp i denne kommentaren.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Måner i solsystemet
Den klassiske listen fra min enkle barndom: Merkur null, Venus null, Jorden én, Mars to, Jupiter 12, Saturn ni, Uranus fem, Neptun to, Pluto null (fritt etter hukommelsen).
Listen som den ser ut etter dagens forsøk på å finne ut av det: Merkur null, Venus null, Jorden én, Mars to, Jupiter 64, Saturn 33, Uranus 27 (?), Neptun 13 (+ muligens én), Pluto én.
Min barndoms 31 måner er foreløpig vokst til 141.
Kilde: div
En viss konservatisme er det lett å henfalle til. I alle fall for meg. Det er med en viss sorg jeg registrerer at nye navn på land og nye stater fort gjør gamle atlas utdaterte.
Da jeg var barn tror jeg dette var 10 000-kronersspørsmålet i Kvitt eller dobbelt:
- Det er 31 måner i vårt solsystem. Fordel det riktige antall måner til hver planet!
Jeg satt der og var umåtelig imponert da jeg så fyren plasserte antallet riktig på hver planet. Jeg tror jeg husker det ennå. For det var vel egentlig ikke så vanskelig? Det var jo bare 31, og det hadde sikkert vært antallet en stund?
En ny måne her, en ny måne der
Fem nye måner oppdaget rundt Neptun, det er vel det siste? Nå leser jeg stadig om oppdagelsen av en ny måne eller tre, men jeg vet jo ikke om jeg har fått med meg alle.
Gårsdagens tall blir i alle fall fort utdatert når Cassini-Huygens-sonden stadig snuser rundt langt ute i solsystemet.
I Store Norske Leksikon står det 21 måner på Uranus, men det er vel tvilsomt om de har fått med de siste. Om det er oppdaget noen flere, da.
Jeg vet ikke annen råd enn å ringe Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo.
Ødegaard er litt opptatt, men jeg greier å lure ut av ham alle planetenes måner. Unntatt Uranus.
- Nei, det husker jeg ikke i farta, sier Ødegaard. Og henviser til “Artikler om astronomi” og lenker der (se under).
Takk, Knut Jørgen! Jeg skjønner at jeg ikke er helt alene om å ha problemer med å holde oversikten til enhver tid.
Men det er jo lenge siden oktober i fjor, har det skjedd noe mer? På BBC så det ikke ut til å ha skjedd noe på lenge. Jeg søker videre, men finner forskjellige svar på forskjellige sider.
Det ser ikke ut til at det er oppdaget noen flere siden i fjor, men trygg er jeg ikke. Og noen sider på nettet opererer med så mange som 27.
Jeg ringer astrofysisk institutt for å høre om det er noen andre som kan svare. Ingen svarer på forværelset. Jeg ringer neste adresse som er oppført, nemlig Norsk romsenter. Jeg snakker med Per Torbo og finner ut at de egentlig driver med noe annet. Og at det ikke er noen der som kan svare akkurat nå i alle fall.
Annonse
"Det er klart det er vanskelig. I følge bildeteksten er dette Saturn med ringer og måner. Jeg har sett på bildet i høyere oppløsning enn vi kan lage her. Jeg så ikke en eneste måne. Men stol på vitenskapen - de er der! Tror jeg. (Foto: Nasa/JPL Space Science Institute)"
Puh. Det var ganske vanskelig dette.
Jeg prøver meg på astrofysisk igjen, om ikke forværelset svarer, kan jeg vel gå rett på en professor, kanskje? Kaare Aksnes har jo skrevet bøker og greier.
Enkelt og enkelt
- Hei, jeg har bare et enkelt spørsmål; hvor mange måner har Uranus per i dag?
- Enkelt, du!, sier Aksnes og ler.
Han forklarer prosessen med oppdagelse, godkjenning og navngiving. Det viser seg at han er formann i den internasjonale komiteen som ordner med dette.
Hele prosessen går ganske fort, men det kan likevel være litt sprik mellom oppdagelse og navngiving. Heller ikke han har i hodet hvor mange måner Uranus har per i dag.
Da kan jeg slå fast to ting: det ene er at denne korte notisen blir lenger enn jeg trodde på forhånd. Og det andre er at det var nyttig å skrive den.
Jeg kommer til sist inn på en NASA-side som jeg synes burde være bra nok: Uranus: Facts & Figures
Her står det 27 måner på Uranus. Den siden kunne jeg da ha funnet før?
Jakten er over. NASAs hjemmesider får være bra nok. Men det var lettere da jeg var barn.
