Da Stortinget inngikk Klimaforliket i 2008, avfyrte politikerne startskuddet for en kraftig mobilisering av forskning på miljøvennlig energi i forskningsmiljøene og næringslivet. Det viser en gjennomgang Forskningsrådet har gjort.

Klimaforliket hadde både konkrete mål om norsk klimapolitikk og en forpliktende opptrappingsplan for finansiering av forskning på miljøvennlig energi der forskningsinnsatsen ble tredoblet i årene etter.

– Norge har i perioden etter 2008 skapt en plattform som kan bidra til å løse klimautfordringene og posisjonere næringslivet for verdiskapning. En langsiktig satsing har gitt konkrete resultater og gjort oss konkurransedyktige på områder der også mange andre land satser tungt, sier divisjonsdirektør Fridtjof Unander i Forskningsrådets Divisjon for energi, ressurser og miljø.

Samtidig som Stortinget forhandlet om Klimaforliket var en ny nasjonal strategi for forskning på miljøvennlig energi, Energi21, i sluttfasen. Næringsliv, forskningsmiljøer og myndigheter med næringslivet i førersetet utarbeidet Energi21-strategien som pekte ut prioriterte områder for norsk energiforskning. Dermed lå alt til rette for et nasjonalt løft av forskning med høy kvalitet. Stortingets forpliktelser om langsiktig finanisering av forskning på miljøvennlig energi, var den utløsende faktoren.

– Samtidig er det viktig å huske på at Klimaforliket bare er et første skritt på veien til å løse utfordringene og for å sikre norsk næringsliv konkurransekraft i de raskt fremvoksende markedene for miljøvennlig energi, sier Unander.