I et leserbrev 24.07 legger Jan-Erik Solheim, Kjell Stordahl, Asmunn Moene, Ole Humlum, og Willy Fjeldskaar frem et estimat, basert på et feilsitat fra Aftenposten, noe som gjør at de estimerer at ‘menneskeskapt CO2 bare har stått for 0,13 graders oppvarming’.

Hvorfor de skriver dette, når de vet at dette estimatet er feil, er for meg ubegripelig. Jeg hadde en e-postutveksling med dem i etterkant av tidligere leserbrev i Aftenposten, hvor jeg ba om å få se på regnestykket deres - vi kom frem til at de baserte seg på et feilsitat.

Slike feilaktige referanser skaper antagelig mer forvirring enn innsikt. La oss holde oss til tall vi kan gå gode for. Aviser er dessverre ofte ikke til å stole på.

Laveste verdier

En annen ting er at Solheim & kompani brukte de noen av de laveste verdiene de kunne finne for klimafølsomheten, og som er vesentlig lavere enn de som er presentert i de FNs klimapanels (IPCC) siste rapporter. Hvorfor neglisjerer de IPCCs verdier?

En av leserbrevets forfattere har hovedfag i statistikk. Men det er en usedvanlig praksis å bruke de laveste estimatene for klimafølsomheten og presenterer dem som en slags øvre grense.

Det virker som tatt ut fra ‘bak-vendt-land’. Hvis de ikke kan ekskludere IPCCs estimater for klimafølsomheten ut i fra gyldige vitenskaplige kriterier, så har de vært uetterrettelige.

Jeg venter spent på deres redegjørelse for statistiske utredninger for hvordan man kan bruke lavere verdier for å sette høyeste grenseverdier, eller fysikk-baserte forklaringer på hvorfor ~3ºC/CO2-dobling er urealistisk.

Klimafølsomhet og verdier

Når det gjelder deres lave estimater for klimafølsomheten, så er noen av verdiene de har brukt basert på en enkel (naiv) såkalt energi-balanse-modell, som etter min mening inneholder en vesentlig feil.

Den blander mellom temperaturen i høyere luftlag der varmestrålingen fritt kan forsvinne fra jorden, og jordens bakketemperatur.

Andre estimater (f.eks. av Sherwood Idso) som gir lave verdier for klimafølsomheten baserer seg på strålingsforhold ved bakkenivå, og som neglisjerer andre viktige forhold som også spiller inn (som. f.eks. fordampning og konveksjon).

Disse lave estimatene har så store svakheter at de er lite troverdige – se kommentar på RealClimate.org.

Lang tid og 10 år

En annen ting er at man ikke kan si noe om langtidstrender ut i fra kun 10-års intervaller. Det har jeg forsøkt å forklare før, og det forbauser meg at en statistiker ikke ville insistert på en gyldig trend-analyse.

Det finnes også en liten animasjons-snutt på YouTube som forklarer hvorfor det å ta en 10-års periode kan lede til ugyldige konklusjoner.

En annen side er at Solheim & kompani konsekvent ignorerer temperaturestimatene fra NASA/GISS som ikke har ‘flatet ut’ siden 1998.

Påstanden om at satellittmålinger og radiosondemålinger angivelig ikke skal vise noen økning av drivhuseffekten i de siste 30 år, til tross for økningen av CO2, har heller ingen vitenskapelig dekning. Denne misforståelsen er blitt diskutert både på forskning.no (28.03.2008) og i RealClimate.org.

Menneskapt CO2-økning

Solheim & kompani tolker Bellerby, Olsen og Nondal sin artikkel i forskning.no 7.5.2008 på besynderlig måte, når de påstår at Bellerby, Olsen & Nondal skriver at kun 4 % av atmosfærens CO2 kan spores direkte til menneskelig aktivitet.

Jeg spurte disse Bjerknesforskerne om de var enige i denne tolkningen, og videresendte så deres innvendinger til Solheim & kompani den 20. juni. Solheim & kompani nevner ikke det vesentlige at det naturlige kretsløpet også fører til en “kamufleringen” av de menneskeskapte utslippene i atmosfæren.

Når tittelen på den omtalte artikkelen er ‘Atmosfærens CO2-økning er menneskeskapt’ gir jo dette helt andre assosiasjoner enn slik de presenterer saken, og dermed blir Solheim & kompani sin fremstilling av saken etter min mening uredelig.

Man kan ikke være ekspert i alle grener av klimaforskningen, men jeg ønsker likevel å komme med en kort kommentar til Tom Segalstads påstand på forskning.no om at ikke all økning i CO2 er menneskeskapt.

Han viser b.la. til en publikasjon han har vært medforfatter på i 1992 (Jaworowski m.fl.,1992). Denne artikkelen har vær kritisert og Hans Oeschger skal angivelig ha avvist Jaworowski påstander, men det er vanskelig for ikke-eksperter å bedømme sannhetsgraden av disse artiklene (les selv og gjør opp egen mening).

Likevel kan man si at Segalstads referanser til tvilsomme analyser gjort av den tyske klimaskeptikeren Beck er lite overbevisende. Mer diskusjon rundt Beck og CO2 kan finnes på RealClimate.

Gyldige metoder og etablert praksis

Min største innvending er likevel at Solheim & kompani til stadighet ignorerer viktige data som ikke støtter sine påstander (f.eks. satellittmålinger RSS og estimatene i IPCCs rapporter for klimafølsomheten). Det er jo ingen sak å lete frem slik informasjon i den siste IPCC rapporten.

En annen ting er at man bør basere seg på gyldige metoder og etablert praksis innen statistikken (f.eks. trend-analyser og etterrettelig behandling av usikkerhet). Det burde ikke være for vanskelig for folk med akademisk bakgrunn.

De gjentar mange gamle misforståelser, uten at motargumentene ser ut til å gjøre inntrykk, noe som er like interessant som å ha ‘hakk i platen’. Det viktigste er å få frem den mest overbevisende informasjonen – ikke å prøve å påvirke leserne gjennom selektiv bruk av informasjon og stadig repetisjon av feilaktig informasjon.

Slike innspill som ikke gir hele sannheten stjeler mye tid fra oss som har som jobb å forske og informere om klimaproblematikken.

For når de smykker seg sine akademiske titler samtidig med at de ikke får frem vesentlige sider av problemstillingene, kan man også lure på hva norske doktorgrader og professorkompetanse egentlig er verdt.

Ønsker ordentlig debatt

Så la oss - vær så snill - ha en ordentlig debatt, hvor vi hører hverandres argumenter og viser hverandre alminnelig respekt ved å redegjøre for hvorfor man eventuelt er uenig og hva man enes om.

Dogmatisk innstilling, der man kaster seg ukritisk over alle påstander som kan støtte egne argumentasjoner og neglisjerer andre bør helst unngås for troverdighetens skyld og respekt overfor leserne.

Det finnes en oversikt over vanlige myter på met.no og det kan være greit å bruke disse som en veileder for når man bør tenke seg om minst to ganger.

Jeg sitter også igjen med spørsmålet om redaksjonelt ansvar – nå har jo både undertegnede og noen av de omtalte aktørene vært ganske aktive på forskning.no.

Bør ikke nettstedet da gå påstanden litt mer i sømmene? Er ikke de interessert i å få frem den mest troverdige forklaringen?

Eller er det greit at de opptrer som et potensielt passivt mikrofonstativ for propaganda uten selv å undersøke saken nærmere? Om det hadde dreid seg om Intelligent Design ville de da ha hatt like lav terskel?