Hageeiere med hageslange og maurtuer under terassehellene har kanskje merket det: Maur lar seg ikke stoppe av en skarve flodbølge eller to.

I områder der oversvømmelser er vanlig, har maurartene faktisk utviklet egne triks for flomberedskap.

De lager flåter. Av seg selv, i flere lag med arbeidere, pupper, larver og hele sulamitten.

Dette er en kjent sak. Men forskeren har likevel visst lite om hvordan maurene faktisk organiserer seg i slike flåter.

• Les også: Hvilke norske insekter kan vi spise?

Når har imidlertid Jessica Purcell fra University of Lausanne og kollegaene hennes studert hvordan ulikt sammensatte grupper av maur taklet flom i laboratoriet.

Det bød på et par overraskelser.

Ungene nederst

Man skulle kanskje tro at arbeidermaurene ville plassere de hjelpeløse larvene og puppene på det tryggeste stedet – midt i flåten med arbeidere på alle kanter. Men det var bare dronninga som fikk seile i den kahytten.

Ungene ble tvert imot plassert nederst mot vannet. Og det var antageligvis lurt, mener Purcell og kollegaene.

• Les også: Zombiemaurene slår tilbake

Det viste seg at puppene og larvene fløt usannsynlig godt. Ved å legge dem nederst, ble flere medlemmer på flåten værende over vann under seilasen.

Den lille flytende gruppa var dermed fortere på beina etter at de kommer i land, dersom den var organisert på denne måten.

Overlever i timevis

Det hører nemlig med til historien at maur i alle stadiene av utvikling klarte seg forbløffende godt i vannet, selv om de var under overflata i flere timer i strekk. De fleste var i live da flåtene drev i land.

Men etter en ekstra lang dykketur kunne det ta tid før arbeidermaurene fikk hentet seg inn igjen. De kunne bli liggende i over en time før de begynte å røre på seg. Men med larver og pupper som flytepongtonger, var arbeiderne raskere på beina.

• Les også: Maur tar hundre ganger større bytte

Og det er antageligvis viktig. En liten gruppe med flomrammede maur er utsatt når den flyter i land, og det gjelder å få unger og dronning i ly for vær og fiender. Da er det godt å ha så mange pigge arbeidere som mulig på laget.

Referanse:

J. Purcell, A. Avril, G. Jaffuel, S. Bates & M. Chapuisat, Ant Brood Function as Life Preservers during Floods, PLOS ONE, vol 9, nr. 2.