Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

Johannes Thingnes Bø vant skiskytter-sprinten under OL i 2022. En slik konkurranse kan man få mye spennende statistikk ut av, ifølge professor Christer Thrane.
Johannes Thingnes Bø vant skiskytter-sprinten under OL i 2022. En slik konkurranse kan man få mye spennende statistikk ut av, ifølge professor Christer Thrane.

Forsker bruker sport for å kurere frykten for tall

Hva har Matti Nykänen og Johannes Thingnes Bø å gjøre i en bok om statistisk tenkning?

Kjenner du på angsten når du hører ordene statistikk og statistisk analyse? Med dette spørsmålet starter Christer Thrane sin nye bok Helt i mål. 

Han har pepret teksten med sportslige metaforer og eksempler – helt fra bokas tilløp, via satsen og svevet, til nedslaget. Den sportsglade sosiologen og professoren ved Høgskolen i Innlandet mener tallene fra sportsresultatene kan gi leseren god glid fra start i forståelsen av statistisk tenkning:

– Sport består jo av tall, rangering og beregninger. Alt måles i tall – både underveis og til slutt. Samtidig er sporten gjenkjennelig for alle siden folk vet hva som står på spill: å vinne. Jeg tror på å bruke det konkrete, målbare og gjenkjennelige for å kommunisere tenkning som ofte kan være i overkant abstrakt, sier Thrane.

Christer Thrane skriver om tall for de som ikke skjønner seg på den slags.
Christer Thrane skriver om tall for de som ikke skjønner seg på den slags.

Bakglatte ski

I hverdagen blir vi bombardert med statistisk informasjon. Ny forskning som viser det og det. Meningsmålinger som viser det og det.

Men forstår vi egentlig det vi leser?

– Mange av nyhetene som serveres, bygger på statistiske tall som er mer eller mindre svada. Det er mange upålitelige kilder, og i forskningsjournalistikken trekkes det ofte for drøye konklusjoner. For å kunne vurdere sannhetsgehalten selv, må leseren ha et minimum av kunnskap om statistisk tenkning, sier Thrane.

Selv var han en gang i tiden – etter eget utsagn – en «matte-hater». Som så mange andre som går i retning av samfunnsvitenskap og humaniora, valgte han bort matematikken så tidlig som mulig da han gikk på videregående. Alle tallene var som en evig lang motbakke med bakglatte ski.

– Jeg likte ikke tall, men jeg likte orden og system og to streker under svarene. Da jeg leste kvantitativ metode som sosiologistudent, opplevde jeg at lærebøkene i statistisk tenkning nærmest var skrevet for dem som kunne dette fra før av. Derfra har det vært en drivkraft for meg å formidle statistisk tenkning til alle tallfrykterne, for ikke å si tallhaterne.

Thrane har gitt ut flere lærebøker om temaet før. Helt i mål er hans første populærvitenskapelige bok.

På standplass

I boka går han rett inn på oppløpssiden på OL-sprinten i skiskyting i Beijing i 2022. Norske Johannes Thingnes Bø vant. Men hvordan regner vi ut gjennomsnittstiden for alle løperne?

Han bruker resultatlistene til å regne ut både median, minimum og maksimum. Han ser også på variasjonen i skyting og hvor ofte de treffer i snitt. Han finner dessuten ut hvor mange blinker det er vanligst å treffe (nemlig fire treff). I tillegg beregner han sammenhengen mellom antall skuddbom og sluttid.

– Det er mange gode statistiske poenger i skiskyting, mener professoren.

Temaet sannsynlighet er han også innom og problemer med å forstå den slags i både journaliststanden og i idrettsmiljøet. Skihopp-legenden Matti Nykänen skal ha sagt i et intervju før andreomgangen i et hopprenn at han anså vinnersjansen til å være 50:60.

Selv har professoren skrevet flere forskningsartikler fra sportens verden de siste åra.

Blant annet har han satt sammen publikumstall fra norsk ishockey for å få svar på om tomme tribuner under covid-pandemien påvirket fordelen med hjemmebane. Det gjorde den: Bortelagene skåret flere mål og hjemmelagene fikk flere utvisninger enn de vanligvis gjør. 

Dette kan du lese om i artikkelen Hjemmelaget vinner oftere enn bortelaget. Men hvorfor?

Tok innersvingen på frykten

Thrane underviser selv studenter i statistisk analyse og møter mange «tallfryktere».

– Jo svakere mattebakgrunn studentene har, jo viktigere er det å skreddersy undervisningen og gjøre den relevant. Hvis du starter med det abstrakte, x og y, er det bare matte-hodene som henger med. Men hvis du begynner med det konkrete, antall treff på stående og liggende skyting, skjønner alle det med en gang.

Etter noen strafferunder med statistikk og tall har Christer Thrane blitt kurert for tallskrekken sin. Så til de grader.

– Gleden i statistisk analyse ligger i å oppdage sammenhenger som ikke er så åpenbare. Og ikke minst ligger gleden i å avsløre slurv og fusk i forskning, eller «urent trav» og «doping» om du vil, sier den tallfrelste professoren.

Referanse:

Christer Thrane: Helt i mål. Lær statistisk tenkning med tall fra sportens verden. Humanist Forlag, 2024. (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS