Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Er det forskjell på vinterbarn og sommerunger? Forskere fra University of Bristol mener at utetemperaturen i månedene rundt fødselen kan ha en god del å si for helsa.
Damer som er født på vinteren har nemlig økt risiko for å pådra seg både hjertesvikt, insulinresistans, dyslipidemi og dårlig lungefunksjon i alderdommen, hevdes det.
Dette er konklusjonen etter en undersøkelse av 4 286 kvinner som ble født i forskjellige britiske byer mellom 1919 og 1940. Fødselstidspunktene ble sammenlignet med værdata for samme periode, og dermed dukket det altså opp et påfallende mønster.
Verst for de fattige
Damer som fikk en bikkjekald start på livet, levde farligere enn sine medsøstre. Kom de til verden i de tre kaldeste månedene, økte risikoen for hjertesvikt med 24 prosent i forhold til jentene som ble født resten av året. Faren for andre plager ble også større, og forskjellen var særlig tydelig for jenter fra fattige kår.
Det kan ha sammenheng med at familier med liten inntekt ikke hadde råd til skikkelig oppvarming og gode klær, tror forskerne. Dermed ble det vanskelig å holde kulda ute, og både mor og barn frøs nok mer.
Men hvorfor?
- Funnene våre stemmer til dels overens med teorien om at det å bli utsatt for lave temperaturer rundt fødselen kan føre til økt fettlagring og insulinresistans, og dermed til hjertesvikt senere i livet, skriver forfatterne.
Tidligere undersøkelser antyder for eksempel at mennesker som er født om vinteren blir fetere senere i livet. En ny britisk studie viser at menn med fødselsdato i de kaldeste månedene ser ut til å ha både høyere kroppsmasseindeks og større risiko for å bli overvektig.
Mat eller temperatur?
Det finnes også tidligere forskning som viser at årstiden man er født i kan påvirke helsa i alderdommen. Noen mener resultatene skyldes at mattilgangen var dårlig i de kaldeste månedene, mens andre tror selve temperaturen kan ha påvirket den lille kroppen.
Forskerne er heller ikke sikre på om det er den siste delen av svangerskapet eller den første perioden etter fødselen som er den mest kritiske perioden, og maner nå til mer forskning på feltet.
Uansett kan det se ut til at det lønner seg å la podene komme til verden i løpet den varmeste delen av året. Så da er det altså bare å begynne å regne.
Referanse:
D. A. Lawlor, G. Davey Smith, R. Mitchell, S. Ebrahim, Temperature at birth, coronary heart disease, and insulin resistance: cross sectional analyses of the British women’s heart and health study, Heart, 2004;90:381-388, doi: 10.1136/hrt.2002.009548.
