Internett og WWW er så integrert i det meste vi gjør at vi knapt kan huske at vi var det foruten. Men det er ikke lenge siden frøet ble sådd.

12. mars 1989 sendte forsker Tim Berners-Lee ut et rundskriv med den drepende kjedelige tittelen «Information Management: A Proposal».

Først da det ble sendt rundt på nytt i mai året etter, var det noen som reagerte. Berners-Lee fikk aller nådigst litt penger til å jobbe med et hypertekst-system, en teknologi som lenker tekster og dokumenter med klikk-kommandoer.

Internkommunikasjon for fysikere

Målet var å utvikle et system som gjorde at fysikerne på CERN (the European Organization for Nuclear Research) kunne kommunisere bedre.

Høsten 1990 fikk prosjektet navnet World Wide Web (WWW). Berners-Lee hadde i denne fasen bare hjelp av to studenter, Nicola Pellow og Bernd Pollermann.

6. august 1991 ble den første nettsiden, laget av Berners-Lee og hans team, publisert på http://info.cern.ch/. Den lå på Berners-Lees egen datamaskin, men var tilgjengelig for alle.

Nettsiden inneholdt en forklaring på hva WWW var, et web-bibliotek og informasjon om hvordan man kunne skaffe seg en nettleser, en web-server og lignende. I arbeidet brukte han Usenet, som var en tidlig diskusjonsplattform på nettet.

Man begynte da å ane at dette kunne bli interessant for andre enn fysikere. Men ennå var det et godt stykke fram til verdensherredømme for WWW.

– Ikke «top dog»

– På den tiden var det flere grupper med mye mer penger som jobbet med hypertekst-løsninger. Berners-Lee var bare én av mange i feltet, han var på ingen måte «the top dog», sier Gisle Hannemyr, forsker og universitetslektor ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo.

Hannemyr var selv en av internettinnovatørene i Norge. Høsten 1991 innkalte Kjell Øystein Arisland 15 andre IT-profiler ved UiO og Norsk Regnesentral til en samling på et anonymt grupperom i det som nå heter Kristen Nygaards hus på Blindern.

Pepperoni og entreprenørskap

Hannemyr, som var blant de inviterte, fikk oppdraget med å bestille pizza. Det oppdraget fikk han ikke igjen.

– Det ble klaget på at det var for mye pizza med pepperoni og ingen vegetar. Men det er jo pepperoni som er best, humrer Hannemyr, som bedyrer at bortsett fra det, var det en fin samtale på møtet.

– Det var bred enighet om at verden var moden for et internettselskap.

Selskapet Oslonett ble født, og de 16 utvalgte gikk inn som eiere. Blant tjenestene Oslonett ville levere, var e-post, spredning av informasjon via databaser, tilgang på fri programvare, nyhetsgrupper og konsulenttjenester. Næringsliv, offentlig sektor og privatpersoner med egen PC var tenkt som kunder.

Byggeklossene var på plass

Grunnstrukturen for internett har røtter tilbake til 1960-tallet og kom til Norge i 1973.

Før den tid var det slik at IBM-maskiner bare kunne kommunisere med IBM-maskiner, HP-maskiner bare med HP-maskiner og så videre.

Men de opprinnelige internettjenestene var for kompliserte for vanlige folk. Derfor ble det i mange år stort sett bare brukt av universiteter, det amerikanske forsvaret og noen andre institusjoner.

Først med Berners-Lees World Wide Web ble internett interessant og overkommelig for folk flest å bruke.

– Berners-Lee ville ha åpent internett

Med WWW-teknologi ble det mulig å søke etter informasjon og navigere mellom ulike dokumenter med enkle klikk-kommandoer.

WWW ble raskt sentralt i Oslonetts tjenester.

– Hva var det som gjorde at WWW vant fram som den ledende teknologien, selv om det ikke var en top dog?

– Årsaken er rett og slett at Berners-Lee ville at dette skulle være fri programvare med åpen kildekode. Han og assistentene hans delte alt med alle på nettet, sier Hannemyr, som påpeker at dette skapte stor entusiasme blant utviklere og brukere som videreutviklet WWW slik at kvaliteten ble bedre.

– Hadde ikke Berners-Lee hatt disse idealistiske tankene, hadde nok internett blitt et lukket system styrt av stater og/eller av kommersielle aktører som så seg tjent med lukkede løsninger de kunne tjene penger på.

La ut resultater fra Lillehammer-OL

WWW-tjenesten lå i bunn da Oslonett under OL på Lillehammer i 1994 fortløpende la ut resultater på nett.

Det var en verdenssensasjon, og resultatene ble publisert over hele kloden. Interessen var så stor at serveren gikk ned og man måtte ty til nødløsninger for å få dataene fraktet over kabel til USA. Resultatlistene ble automatisk oversatt til engelsk.

– Det gikk litt fort i svingene, og feil oppsto. Blant annet førte det til at en av medaljevinnerne i alpint ble hetende Kjetil Second Aamodt, smiler Hannemyr.

Året etter lanserte Oslonett søkemotoren Kvasir. Senere samme år ble selskapet kjøpt av Schibsted. Siden ble det slått sammen med Telenors internettsatsing Scandinavia Online (SOL). Oslonett var historie, noe som illustreres godt ved at deres gamle nettsider i 2014 ble innlemmet i Norges dokumentarv, som det første digitale dokument noensinne.

Nettets problematiske sider

Siden 90-tallet har vi hatt tilgang til et fritt og åpent nett, ikke lukket inne av bedrifter eller stater. Og antall nettbrukere har økt år for år. I dag har omtrent halvparten av jordas befolkning tilgang til nettet.

Nærmest et paradis, eller kanskje ikke helt. Flere har gjennom årene forsøkt å lukke deler av nettet, med vekslende hell. Friheten har også gjort at det er fritt frem for dem med onde hensikter.

Hannemyr er bekymret for det frie nettets fremtid. Ikke minst på grunn av det stadig økende problemet med falske nyheter som spres i stor stil på sosiale medier.

Han poengterer at unge i dag tilegner seg kunnskap på en helt annen måte enn før.

– De lærer om verden via Instagram, Google og lignende kanaler – og i mindre grad gjennom tradisjonelle brede medier som Aftenposten og NRK, sier Hannemyr.

Frykter siloer

– Det dannes siloer, fellesskap der man bare lytter til mennesker med de samme synspunktene som en selv. Alternative stemmer og gode analyser som kan utfordre og konfrontere, velges bort uten at du merker det. Denne utviklingen er meget betenkelig, og det er et alvorlig angrep på demokratiet.

– Heldigvis finnes positive trender, blant annet har EUs opphavsrettsdirektiv stor betydning, sier Hannemyr, som også trekker fram GDPR, EUs personvernregime, som et positivt trekk.

– EU er opptatt av å beskytte den enkeltes privatliv og hindre for eksempel at det strømmes filmer hvor det begås overgrep mot barn. Dessverre er ikke USA og asiatiske land særlig opptatt av personvern.

Hannemyr mener det fortsatt er viktig å beholde friheten på nettet, men kan vanskelig se for seg at internett bør være totalt uregulert i framtiden.

– Internett og WWW har tilført verden mye og har vært en revolusjon for informasjonsflyt. Men nå er det på tide å evaluere de negative aspektene og finne løsninger, kanskje blant annet gjennom en skattlegging av bruken.

Berners-Lee med kontrakt for nettet

WWW-oppfinneren selv, Berners-Lee, er også svært opptatt av disse spørsmålene. Han har blåst i gang en global kampanje for å redde nettet fra de ødeleggende effektene.

– I mange år hadde vi en følelse av at de fantastiske tingene på nettet skulle dominere og vi ville få en verden med mindre konflikt, mer forståelse, bedre vitenskap og demokrati, sier Berners-Lee i et intervju med The Guardian.

Han påpeker at folk er blitt desillusjonert av det de ser og opplever av misbruk, fordommer, polarisering og spredning av falske nyheter på nett.

Nå oppfordrer han regjeringer, selskaper og enkeltpersoner til å støtte en ny «Contract for the web» som tar sikte på å beskytte folks rettigheter, personvern og frihet på nett.

– Dette er en kontrakt som skal tjene menneskeheten og arbeide for vitenskap, kunnskap og demokrati, uttaler han.

Et stort antall bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner har signert kontrakten, som publiseres av Berners-Lee's World Wide Web Foundation og fremmes gjennom kampanjen #ForTheWeb.

De som undertegner kontrakten, forplikter seg til å gjøre internett rimelig og tilgjengelig for alle. Samtidig skal de respektere forbrukerens personvern og støtte utvikling av teknologier som setter mennesker først.

Men det er nok av utfordringer. Flere som har signert kontrakten, har allerede brutt prinsippene. For eksempel lekkasjer om Facebook-brukere i forbindelse med Cambridge Analytica-skandalen, og Google som angivelig utvikler en sensurert søkemotor for det kinesiske markedet.

– Jobber med det jeg tror på

Engelskmannen Berners-Lee har fått mange utmerkelser for sin oppfinnelse, og i 2004 ble han adlet i hjemlandet og kan titulere seg «Sir». Men han er beskjeden på egne vegne.

Da Aftenposten i 2012 spurte ham hvordan det føltes å ha skapt en av de viktigste oppfinnelsene det siste århundret, svarte han:

– Jeg er som alle andre, det er ikke noe spesielt med meg. Jeg står opp om morgenen og jobber med det jeg tror på. For meg er det å kjempe for et fritt og åpent internett.

Nå kjemper han for at det også skal være «safe» - sikkert og trygt.