Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Lev fort, dø ung, bli et vakkert lik.
Utvilsomt et edelt motto for generasjoner av rockere, men neppe helt holdbart på cellenivå. I følge ny forskning er det nemlig de med rask forbrenning som stikker av med de lengste livene.
I hvert fall når man snakker om mus.
27 år lenger
Forbrenning, eller metabolisme, betyr rett og slett at cellene hiver innpå med sukker og oksygen som de forvandler til energi. I samme slengen lager de også en del frie radikaler; stoffer som ødelegger celler og gjør oss eldre.
Farten på metabolismen varierer imidlertid temmelig mye fra skapning til skapning, og det kan altså bety en god del for levetida.
Forskere fra Universitetet i Aberdeen målte nylig metabolismen til 42 mus, skriver magasinet Nature. Så fikk dyra leve herrens glade dager inne i burene sine til de døde av elde. Etter at den siste musa hadde lagt inn årene, sammenlignet forskerne forbrenning og livslengde, og kom til en noe besynderlig konklusjon.
Musene med høyest forbrenning levde over en tredel lenger enn sine sidestykker med lav forbrenning. Gjelder det samme for menneskene, vil de med høyest metabolisme kunne legge 27 ekstra leveår til et gjennomsnittsliv på omtrent 70 år.
Omvendt sammenheng
- Det kom som en kjempeoverraskelse, sier forsker John Speakman til Nature.
Den rådende teorien sier nemlig at den som lever fort må finne seg i å dø ung. Og det stemmer nok også det, hvis man sammenligner ulike arter. Forskerne har for lengst funnet ut at store dyr med sein forbrenning har en tendens til å leve lenger enn smådyr med rask metabolisme. Bare tenk på elefanter og mus.
Men når det gjelder dyr i samme art, ser sammenhengen altså ut til å være snudd på hodet. Det har antageligvis noe med selve forbrenningsprosessen å gjøre, mener forskeren.
Reinere forbrenning
Metabolismen i cellene skjer inne i bittesmå kraftverk som kalles mitokondrier. Der blir sukker og oksygen forvandlet til både energi og varme. Men noen mitokondrier søler bort litt vel mye av brennstoffet til å lage varme, og dermed må kraftverkene gi bånn gass for å skaffe nok energi.
Kanskje mitokondriene kjører en mer effektiv forbrenning når de går i høygir, og dermed ikke slipper ut så mange frie radikaler? lurer forskerne, som planlegger å finne ut om de samme mekanismene gjelder for mennesker.
I så fall må det da gå an å lage medisiner som øker forbrenninga? Det gjelder imidlertid å være en smule forsiktig, i og med at man har å gjøre med en av de viktigste prosessene i kroppen, mener forskerne.
Eller sagt på en annen måte. Det er nok ikke noen vits i å stille seg i kø foran apoteket med det første.
Referanse:
Annonse
J. R. Speakman et al., Uncoupled and surviving: individual mice with high metabolism have greater mitochondrial uncoupling and live longer, Aging Cell, Volume 3 Issue 3 Page 87, juni 2004
