Selv om den største rasfaren fra fjellpartiet er over, er det fredag morgen fortsatt bevegelse og steinsprang i området.

– Vi ser det at spiret og en stor del av Veslemannen gikk ut i går kveld. Det er fremdeles noe bevegelser og masser igjen i fjellpartiet, men det er naturlig etter et sånt skred, sier vakthavende geolog Gudrun Majala i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) til NTB litt over klokken 7.

Kartlegging

Fredag starter kartleggingen.

– Vi vil starte med å se på webkamera for å se hvor mye som har rast og om det fortsatt er aktivitet i området. Videre vil vi forøke å fly en drone over stedet for å ta bilder og dokumentere skredet, forteller geolog i NVE Ingrid Skrede til NTB.

Geologene som skal befare stedet kommer fra Trondheim. Det vil derfor ta litt tid før de er på plass fredag. Fordi det fortsatt er bevegelse er det usikkert om det er trygt for geologene å ta seg fram til stedet.

– Vi kommer nok ikke til å gå ned i området, men det er mulig vi går til toppen og ser ned. Slik som det er nå er det ikke forsvarlig å gå ned i området, sier Skrede.

Gode data

Bare fra klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 tidlig fredag morgen ble det registrert hele 24 ras, ifølge en fersk rapport fra Sivilforsvaret.

Farenivået for fjellpartiet har vært rødt siden fredag 30. august. Nedbør er årsaken til at bevegelsene har økt i dagene etter.

Torsdag gikk det en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Grunnet nattas mørke har NVE ikke foreløpig full oversikt over omfanget, men mener det er det største raset siden målingene startet høsten 2014.

– Vi har gode data på måleinstrumentene og overvåker området. Det vil bli gjort videre undersøkelser senere i dag for å avdekke volumet som er gått og hva som er igjen, sier Majala.

Geolog Lars Harald Blikra anslår overfor NRK at det kan ha rast ut mellom 50 000 og 100 000 kubikkmeter med masse.

Det er ifølge VG registrert rystelser fra skredet helt fra Trondheim til Bergen.

Lettet

Ordfører Lars Olav Hustad i Rauma uttalte torsdag kveld til VG at innbyggerne nå kan føle seg lettet etter fem krevende år.

– Dette er først og fremst en stor dag for dem som endelig skal få fred, sier han og tilføyer at han er glad for at dette kan bety slutten på de mange evakueringene.

– Det kan hende det har gått så store masser at det ikke lengre er fare for hus og jernbane, og da kan de nok føle seg lettet. Men først må vi avklare hva som har rast, sier Skrede.

Langvarig

Siden 2009 har fjellet blitt overvåket kontinuerlig i et forsøk på å forutsi når det kom til å rase. Høsten 2014 ble beboerne på nedsiden av fjellet evakuert for første gang, noe som har gjentatt seg en rekke ganger i de påfølgende årene. Geologene har fryktet at det store raset skulle gå, men hver gang har aktiviteten i det ustabile fjellpartiet roet seg.

Det har vært en rekke små og noe større steinsprang ved Mannen opp gjennom årene. I 2017 ble det gjort forsøk fra NVEs side på å provosere fram et ras ved å pumpe vann inn i fjellet. Forsøket var resultatløst.

I tillegg til at flere husstander har vært truet av de bevegelige steinmassene, har også Raumabanen og europavei 136 gjennom dalen vært utsatt.