De som i utgangspunktet ikke er særlig interessert i sunn mat, velger likevel sunt. Om de får en spesiell meny. 

Det viser en ny amerikansk studie. 

Menyen ble ikke utstyrt med opplysninger om hvilke retter som er sunne eller mer helseskadelige. 

Forskerne brukte mer spissfindige midler enn som så. 

To valg – sunn eller usunn

Hvordan menyen er presentert kan påvirke hva slags mat kunden velger, viser studien. 

Deltakerne fikk bare to retter å velge blant. Enten en hamburger eller en sunnere kyllingsandwich.

Hamburgeren inneholdt nesten 700 kalorier, mens kyllingsandwichen bare inneholdt halvparten. 

De som var med på eksperimentet, ble så tilfeldig delt inn i to grupper. Den første gruppen fikk presentert kalori-innholdet i de to rettene to ganger, men med forskjellig størrelse på tallene i menyen.

Først var mengden kalorier oppgitt i liten størrelse, så med større punktstørrelse.

Lavt kaloriinnhold ble blåst opp

Den andre gruppen fikk en meny der kaloriinnholdet sto med ulike størrelser. Hamburgerens høye kalorimengde sto med liten skrift.

Det lavere kalori-innholdet i den sunnere kyllingretten var derimot tydelig forstørret. Tallet sto med mye større skrift enn resten av menyen.

Flere i denne gruppen valgte den sunneste retten.

Slik variasjon i punktstørrelse blir neppe ansett som lekkert av grafiske designere.

Men kundene ble altså påvirket til å ta sunnere valg om menyene uthevet den laveste kalorimengden, viser studien.

Forskerne gjorde tilsvarende test med en grillet kyllingsandwich og en frityrstekt kylling. Der var kaloriinnholdet like sprikende.

Måtte bestemme seg raskt

Forskerne kartla også hvor helsebevisste deltakerne var. Noen av deltakerne fikk dessuten kort tid til å bestemme seg for hva de ville spise.

Flere av dem som ikke var særlig helsebevisste, ble påvirket til å velge den sunnere varianten. Og særlig når de hadde kort tid på å bestemme seg.

Eksperimentet virket dårligere på folk som allerede var helsebevisste.

– Det er antakelig fordi de allerede foretrekker sunn mat, sier Ruiying Cai, førsteamanuensis ved Washington State University, i en pressemelding. Han er forsker ved School of Hospitality Business Management og sto bak studien.

Spesielt fenomen

I den nye studien bruker forskerne et fenomen som kalles «den numeriske stroop-effekten». Den handler om å bruke ulike størrelser i en tekst eller plakat for å understreke visse tall. Hensikten er å forsinke beslutningsprosessen.

I sin klassiske form kan stroop-effekten brukes for å øke reaksjonstiden.

Eksempel: Hvis fargen «lilla» er skrevet med grønne bokstaver, tar det lengre tid for leseren å oppfatte hvilken farge avsenderen mener. Hvis «lilla» er skrevet i vanlig svart eller i lilla farge, oppfatter folk det raskere.

Kan virke mot sin hensikt

– Nudging – det å legge til rette for sunnere valg – påvirker restaurantkunder i varierende grad, sier matforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO til forskning.no.

Hun har sett på tidligere studier av ulike tiltak på restauranter, buffeer og kantiner.

Tidligere studier av kalorimerking viser svake effekter. Det gir i noen tilfeller også økt energiinntak, påpeker Bugge.

Andre virkemidler er rekkefølge og plassering av retter på buffeen, utvalg, priser og porsjonsstørrelser.

Effektene av virkemidlene varierer betydelig, avhengig av hvordan de utformes. Det viser store oversiktsstudier, ifølge Bugge.

Mindre porsjoner og pris mest effektivt

Økt utvalg av sunne alternativer reduserer ikke salget av de usunne variantene, viser noen av studiene.

– Plassering synes å ha en sterk effekt i mange tilfeller, mens det varierer hvordan merking slår ut, sier Bugge. 

Hun eier også at sunnhetsmerking av menyer kan påvirke gjestenes valg i sunnere retning.

Prisendringer viser seg å påvirke restaurantgjesters valg, forteller Bugge. Hun sier at noen studier viser at prisendringer fungerer best alene og at sunnhetsmerking kan svekke virkningen.

Mindre porsjoner kan også være et effektivt virkemiddel. 

– En studie viste at større sunne porsjoner og mindre usunne porsjoner reduserte gjestenes totale energiinntak, forteller Bugge. 

Færre vil spise ute

Mange legger vekt på sunnhet, lite sukker og lite fett når de velger mat. Og fire av ti ønsker seg sunnere menyer, understreker Bugge. 

Men nordmenn spiser langt mindre ute enn for eksempel amerikanere og briter.

Særlig i det siste når prisene har økt, vil færre enn før spise ute. Om lag halvparten av de spurte vil spise på restaurant sjeldnere fremover hvis prisene på strøm og mat forblir høye.

Det viser en ny studie Bugge har gjort, som hun nylig presenterte på Arendalsuka.

– Og sunnhet er kanskje ikke det vi legger mest vekt på når vi skal spise ute. Erfaringsvis spiser og drikker vi mer usunt i helger og på ferier, påpeker hun.

Referanse: 

R. Cai mf: The numerical stroop effect on consumer preference to order healthy food.  Journal of Hospitality Management, 1. august 2023.