Forskere kan nå bestille data fra ulike helseregistre og helseundersøkelser samtidig.

Det nye søknadsskjemaet som ble lansert i desember, kan føre til mer og bedre forskning på årsaker til, og bedre behandling av sykdommer.

– Med dette helsedata-fellesskapet kan vi sammen bidra til bedre prosesser som på sikt kan bidra til mer og bedre helseforskning, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret i en pressemelding på Direktoratet for e-helse.

Senker terskelen

Rune Kvåle er kreftlege ved Haukeland universitetssykehus og jobber også som overlege ved avdeling for helseregisterforskning og -utvikling ved Folkehelseinstituttet.

Han har nettopp brukt det nye søknadsskjemaet til en ny studie han skal i gang med.

Hans førsteinntrykk av den nye søknadsløsningen er så langt positivt. Han håper at han og andre forskere kan spare tid, ved at de kan få utlevert data raskere enn før.

– Det nye søknadsskjemaet gjør at man får tilbakemelding fra alle registrene samlet, sier Kvåle til forskning.no.

Prostatabehandling kan gi økt risiko for hjertesykdom

Noen menn som har fått behandling for prostatakreft, kan ha overhyppighet av hjertesykdom. Det viser registerstudier fra Sverige.

– Dette gjelder de som står på hormonell behandling som er en del av behandlingen av prostatakreft, forklarer Kvåle.

Behandlingen innebærer at testosteronnivået blir lavere. Hvorfor disse mennene er mer utsatt for hjertesykdom, er uklart.

Kvåle vil undersøke om det bare er risikoen for å få hjertesykdom som er økt eller om pasientene også har en økt risiko for å dø av hjertesykdom.

Han ønsker også å finne ut om det har betydning hvor lenge pasientene står på hormonell behandling.

– Det er ikke nødvendigvis flere av disse pasientene som dør av hjerte- og karsykdom, selv om de oftere kan få slike problemer, understreker han.

Vil bruke fem registre

I sin neste studie vil Kvåle søke om tilgang til opplysninger fra hele fem datakilder. Dette er Reseptregisteret, Kreftregisteret, Norsk pasientregister, Hjerte- og karregisteret og Statistisk sentralbyrå.

Han har tidligere forsket på opplysninger fra Kreftregisteret, og da gjerne uten å kombinere data fra flere registre.

Kvåle mener det gjør at han ikke har direkte sammenligningsgrunnlag for å si hvor mye bedre den nye søknadsløsningen er.

– Men siden forskere før måtte søke om data fra hvert enkelt register, kunne det ta lang tid å få klarsignal fra alle.

Har gjort data mer tilgjengelig

Det var rett før årsskiftet at Helsedataprogrammet lanserte et nytt og felles søknadsskjema for tilgang til ulike helsedata på helsedata.no for forskere.

– Målet er å bidra til enklere tilgang til helsedata. Dette er en del av oppdraget til Helsedataprogrammet, sier seniorrådgiver Britt Randi Hanssen ved Direktoratet for e-helse til forskning.no.

På helsedata.no kan forskere nå få tilgang til 47 datakilder fra tre ulike aktører på samme skjema.

Alt fra fødsel til død

Fra Kreftregisteret er hittil ti registre tilgjengelig. I tillegg til selve Kreftregisteret er også nasjonale kvalitetsregistre med. Som kvalitetsregisteret for barnekreft, brystkreft, lungekreft, prostatakreft, gynekologisk kreft, melanom (føflekkreft) og tykk- og endetarmskreft.

Hele 32 registre og helseundersøkelser hos Folkehelseinstituttet er med. Blant disse er Abortregisteret, Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Tvillingregisteret, Hjerneslagregisteret, Hjertestansregisteret, Reseptregisteret og Vaksinasjonsregisteret.

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen er blant flere helseundersøkelser som er med.

Fem registre hos Helsedirektoratet er også omfattet, som Fastlegeregisteret og Norsk pasientregister.

Flere kilder vil inkluderes i søknadsskjemaet etter hvert.

Hva som kreves for å søke

Også andre som søker tilgang til helsedata kan bruke det nye skjemaet.

– Vi håper det felles søknadsskjemaet vil gjøre hverdagen enklere for søkere og brukere av helsedata, særlig de som trenger data fra flere kilder samtidig, sier Gun Peggy Strømstad Knudsen i Folkehelseinstituttet i en pressemelding hos Direktoratet for e-helse.

På siden finnes også søknadsveiledning som forklarer hva som finnes av data, hva som kreves for å søke og hvordan man utformer søknader.

– Helsedataprogrammet ble startet for å få en bedre utnyttelse av norske helsedata. Felles søknadsskjema er ett steg i denne retninger, sier divisjonsdirektør Jan Arild Lyngstad i Helsedirektoratet i pressemeldingen.