Bygdøy har vært bebodd svært langt tilbake i tid. Navnet Bygdøy kommer trolig fra Eyin Bygda, som betyr den bebodde øya.

Det er funn fra nær sagt alle epoker; bronsealder, jernalder, folkevandringstid og merovingertid, fra vikingtid, middelalder og senere. Fylkesarkeolog Kristin Reiersen holder for tiden på med nye utgravinger.

Området er spesielt geologisk, og de karakteristiske langstrakte åsene er skapt av geologiske forhold. Grunnen domineres av næringsrike bergarter som skifer og kalk, og er egentlig forstenet havbunn fra ordovicium.

Verneverdige områder uten vern

Artsmangfoldet når det gjelder av karplanter og fugler plasserer Bygdøy helt på topp i Norge.

Unike fossiler fra perioden ordovicium og en unik soppart gjør begge områder internasjonalt verneverdige. Også vannområdene rundt Bygdøy er rike, og det har vært en marinbiologisk stasjon på Bygdøy.

Kongsgården med sine mer enn 2 000 mål utgjør mesteparten av Bygdøy. Den har vært i statlig eie siden 1863, men uten at området har vært vernet på noe vis.

Det foreslås derfor å opprette en nasjonalpark - en bynasjonalpark - som kan omfatte hele Kongsgården.

Spesielle natur- og kulturverdier inne i byen

Kim Halvor Hartvig og andre forskere har skrevet en rapport om natur- og kulturverdier på Bygdøy. Det startet med at Hartvig gjennom Biologisk forening, og i samarbeid med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, tok kontakt med Oslo kommune og byrådsleder Erling Lae.

Lae fikk bevilget penger til å utarbeide en rapport for å registrere natur- og kulturverdier på deler av Bygdøy. I tillegg ble det gitt penger fra Sat Sapienti, tidligere kjent som Freiafondet. Botanisk forening og arkitekten Niels Torp har også bidratt.

Før rapporten var ferdig kunne man fastslå at ødeleggelsene på natur og kulturlandskap var betydelige, og initiativtagerne hadde først møter med Administrasjonsdepartementet før man også fikk kontakt med Hoffmarskalken og kongsgårdbestyreren.

Kongsgården overført til Norsk Folkemuseum

Sammen med konkursen på ridesenteret og Kongsgårdens øvrige økonomiske problemer, førte prosessen til at Slottet 15. mai i fjor bestemte seg for å overføre disposisjonsretten over Bygdøy kongsgård til Norsk Folkemuseum, som de allerede hadde samarbeidet med i omtrent 100 år.

Folkemuseet hadde lenge hatt problemer med plassen på sine 140 mål, så tilgangen på kongsgårdens 2 000 mål ga muligheter til utvidelser.

Overføringen ble gjennomført 1. januar i år. Slottet beholder disposisjonsretten til Oscarshall og Kongsgården med hage.

Fra øy til halvøy

Fra først av var Bygdøy en øy, men landområdet har steget og det er dessuten en kraftig sedimentering på landssiden som har skapt den halvøyen vi har i dag. Så sent som på et kart fra 1816 kan man se en kanal mellom Bestumkilen og Frognerkilen, men det er også siste gang noen kanal er avmerket.

Bygdøy har vært kongelig domene fra tidlig middelalder. Fra omtrent 1150 tilhørte området cisterciensermunkene fra Hovedøya. I 1532 ble klosteret plyndret og brent, og lederen for klosteret fengslet. Bygdøy ble igjen kongelig domene.

Hele Bygdøy har et areal på omtrent 3,6 km2 (3 600 mål), og Kongsgården utgjør altså over halvparten av arealet. At Bygdøy fra 1532 lå under kronen er grunnen til at så store deler av halvøya fremdeles ikke er utbygd. Området har kunnet beholde sitt landlige preg.

Bygdøy som rekreasjonsområde

Fra slutten av 1700-tallet gjorde pengemangel at deler av Bygdøy ble solgt til private. Da Karl Johan ble unionskonge i 1818 hadde han med seg inspirasjon fra Paris og utfluktsområder som Boulogneskogen og Vincennesskogen til Norden.

Allerede i 1819 begynte han derfor oppkjøp av løkker på Bygdøy i håp om å la det bli et park- og promenadeområde for almuen.

Karl Johan bygde så Bygdøy som en mulig norsk utgave av Djurgården i Stockholm. Djurgården, og dens status som bynasjonalpark fra 1995, utgjør fremdeles i dag et referansepunkt for verneinteressene.

Samlinger slått sammen

De senere unionskongene fulgte alle opp, og i 1885 omfattet Kongsgården de samme arealer som før oppstykkingen i løkkeeiendommer.

Den siste unionskongen, Oscar 2., lot sine samlinger av gamle bygninger slå seg sammen med Norsk Folkemuseum. Det skjedde i 1907 - to år etter at unionen var oppløst.

De bygningene Folkemuseet da fikk utgjorde grunnlaget for deres bygningsmasse. I dag utgjør Bygdøy kongsgård sammen med Norsk Folkemuseum omtrent 2 200 mål.

Rik flora og fauna

Bygdøy har vært brukt som ekskursjonssted helt siden naturvitenskapene ble etablert ved Universitetet i Oslo.

Alt er fremdeles ikke registrert på Bygdøy og rapporten foreslår videre utforskning av blant annet lav, insekter og amfibier. Men det er registrert 550 karplanter på Bygdøy, noe som plasserer området helt i toppen i Norge. Karplanter omfatter blomsterplanter, bregner, sneller og kråkefotplanter.

Når det gjelder moser og lav gjenstår det arbeid, men bare når det gjelder sopp er det registrert over 30 rødlistarter, det vil si arter som i en eller annen grad er truet av utryddelse.

Verneverdige Dronningberget

På Dronningberget er det en meget gammel lindeskog og en svært rik soppflora. Lindeslørsoppen er til og med unik i verdenssammenheng. Det alene gjør området internasjonalt verneverdig.

Av de 250 fugleartene som er registrert i Oslo, finnes ikke mindre enn 129 på Bygdøy.

Sars, Welhaven og trilobitter

Bygdøy har også en lang vitenskapshistorie, og allerede på 1830-tallet dro Michael Sars og Johan Sebastian Welhaven ut på Bygdøy for å samle fossiler.

Fossilene er fra den delen av kambro-silur som har navnet ordovicium.

Sars og hans senere kollegaer beskrev flere nye trilobittarter, som er et slags fossilt leddyr, med funn fra Bygdøy.

Graptolitter og Einstein

De undersøkelsene Waldemar Brøgger og hans assistent Victor M. Goldschmidt utførte omkring 1880 av Bygdøys geologiske profil og fossiler, ga internasjonal anerkjennelse.

Ikke minst gjaldt det beskrivelsen av en del fossile graptolitter, som er en slags forløpere til koraller. Den ene typen graptolitt er unik for Bygdøy.

Brøggers undersøkelser ble også sett som støtte til Charles Darwins evolusjonsteori. Goldschmidt var en venn av Einstein, og Einstein ble med Goldschmidt til Bygdøy.

Referanse:

Rapport: Registrering av natur- og kulturverdier på deler av Bygdøy, Skisse til verneplan for deler av Bygdøy, Kim Halvor Hartvig, Oslo juli 2004

Lenker:

Tidsmaskinen - Jordas historie fra kambrium til Keops-pyramiden! Med oversikt over jordens forskjellige geologiske tidsaldere

Ordovicium - rovdyrene våkner

Ny tidsalder, ny høykultur, og nei til mat?

Graptolitter

Graptolite

Karl 3. Johan

Michael Sars and the naturalist tradition in Norway

Den marine forsknings gullalder

Arternes oprindelse - på norsk

Waldemar Christofer Brøgger

Bare Bygdøy er verdt et besøk

Skattebetalerne tar hestegjelda

Vil ha hestemillionærene vekk fra Bygdøy kongsgård

Slottet må betale 4,5 millioner etter ridesenterkonkurs

Forsoningsmøte etter Bygdøy-strid