Hjerneskader av svevestøv
Mus får symptomer på hukommelsestap og Alzheimers av de små partiklene som slites løs og virvles opp når vi kjører bil.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Svevestøvet, som består av partikler fra eksos, vedfyring og veislitasje, ødela nerveceller som jobber med hukommelse og læring hos musene.
Det forårsaket også betennelser og symptomer på aldring og Alzheimers i musehjernen, og hemmet utviklingen av hjerneceller hos museunger.
Det viser en studie der mus har blitt utsatt for svevestøv i et laboratorium hvor de ble eksponert for forurenset luft i til sammen 150 timer over 10 uker for å prøve å gjenskape et miljø rett ved en trafikkert motorvei.
Forskningen er gjort ved US Viterbi School of Engineering i California, og studien om musene er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Environmental Health Perspectives.
Artikkelforfatterne skriver at dette er den første studien som ser på hvordan svevestøv påvirker hjerneceller.
Små partikler i blodet
Ingrid Sundvor, forsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), forteller at man vet at svevestøv er farlig, men at man enda ikke helt forstår hva det er som gjør det så skadelig.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er det godt dokumentert at svevestøv også er skadelig for mennesker, men ikke like ille som for mus. Hos mennesker kan partiklene føre til forverring av lungesykdommer som astma og KOLS.
- Svevestøvet innholder en cocktail av metaller og organiske forbindelser, og man regner med at det er en kombinasjon av den lille størrelsen og stoffene det inneholder som gjør det skadelig, sier hun til forskning.no.
Hun forteller at det finnes skadelige stoffer både i veibane og dekk, og at partiklene som slites løs er mindre enn 10 mikrometer i diameter.
- Det gjør at de kan pustes inn og deponeres i hals og lunger, og noen av partiklene er så små at de kan trenge inn i blodbanen.
Piggdekkavgift og lave fartsgrenser
Sundvor forteller at forsøk viser at piggdekk lager veldig mye mer svevestøv enn andre typer dekk, og at tiltak som piggdekkavgift og lavere fartsgrenser har gjort situasjonen bedre her i landet.
- Noen land har totalforbud mot piggdekk, og det er et godt tiltak fra et luftkvalitetssynspunkt, men her i landet er det mange som mener at vi trenger piggdekk.
Nederland, Storbritannia, Tyskland og USA er blant landene som har totalforbud mot piggdekk, mens mange andre land også har delvise forbud.
Referanse:
Todd E. Morgan et. al., Glutamatergic Neurons in Rodent Models Respond to Nanoscale Particulate Urban Air Pollutants In Vivo and In Vitro, Environmental Health Perspectives, 7. april 2011 (sammendrag)