Gode rutiner for tannpleie har ført til at folk sjeldnere enn før får hull i tennene. Dette betyr at såkalte tanntraumer er en vanligere årsak til trøbbel med tennene, både hos barn og voksne. 

Tanntraumer kommer som følge av slag eller spark mot tennene.

Problemer kan unngås

– Hos unge voksne er tendensen også knyttet til økt bruk av elsparkesykkel, sier professor Athanasia Bletsa ved Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Bergen UiB).

Hun har samtidig erfart at mange tannleger etterspør bedre faglig støtte på dette temaet. Det ser hun blant annet i klinikken hvor jobber som spesialist i barnetannpleie og rotfyllinger, fylkeskommunal spesialistklinikk (TkVestland).

– De som kommer til meg, trenger ofte rotfyllinger som følge av skader på tennene. Noen problemer kunne kanskje ha vært unngått med bedre behandling, sier Bletsa. 

Hun legger til at hun får mange henvendelser og spørsmål fra tannleger om nettopp, skader på tennene som følge av traumer.

Dette var bakgrunnen for at hun med flere kolleger ønsket å undersøke om hvordan det stod til med kunnskapen om behandling av tanntraumer hos offentlige tannleger i fylket. 

Hun vet nemlig fra tidligere studier, både nasjonalt og internasjonalt, at kunnskapsnivået blant tannlegene om dette temaet kan variere mye.

Kan mer om de sjeldne tilfellene enn om de vanlige

Bletsa og kollegaene valgte å rette fokuset sitt mot offentlige tannklinikker. Det er de som oftest møter på barn og unge i Norge. 

Særlig gutter er de som oftest opplever skader på tennene som følge av slag og spark. Skadene kan ifølge Bletsa følge deg livet ut.

– Når barn får rotfylling før roten er ferdig utvokst, stoppes rotutviklingen. Derfor er det viktig å unngå dette i ung alder, sier professoren.

I undersøkelsen inkluderte de alle offentlige tannlegeklinikker i Vestland. Til sammen var dette 170 allmenntannleger. 

Om lag halvparten svarte på spørreskjemaet de sendte ut.

Skjemaet inneholdt alt fra nokså ordinære til mer spesielle caser. Tannlegene ble bedt om å svare på hvordan de ville ha løst dem. Svarene ble deretter scoret fra 0 til 21. 

I gjennomsnitt scoret alle tannlegene 13. Det mener Bletsa er relativt bra.

– Da vi gikk igjennom case for case, så vi imidlertid at tannlegene ofte svarte bedre om de mer spesielle casene, men mindre bra om de mer vanlige casene, sier forskeren.

Manglende kunnskap om oppfølging

En av de vanlige situasjonene er at tannen er knekt og nerven eksponert. Det er en type skade som krever akutt behandling. 

Svarene avslørte imidlertid at mange tannleger ikke kunne nok om hvordan slike akutte, men relativt vanlige traumer, skulle behandles.

Et annet eksempel er at en tann er slått ut: Hvordan skal den behandles? De nyeste rådene går på at det er bedre å forsøke å sette tannen på plass eller oppbevare den i melk. 

– Det var det ikke alle som visste, sier Bletsa.

Forskerne avdekket også at mange tannleger manglet kunnskap til mulige konsekvenser av tanntraumer og oppfølging av slike skader.

30-åringene svarte mest riktig

Bletsa og hennes kolleger avdekket også at yngre tannleger kunne mer om behandling av tanntraumer enn de eldre.

– Jo yngre tannlegen var, dess bedre svarte de, sier professoren.

Bletsa tror dette har med å gjøre at de relativt nyutdannete kommer fra en utdanning som retter et stort søkelys på nettopp tanntraumer. Det gjør den i takt med utviklingen av tannhelsen i Norge. 

Samtidig sier hun at det kan være et gap mellom teori og praksis:

– Studien sier noe om den teoretiske kunnskapen. Den sier ikke like mye om hva tannlegene faktisk gjør i praksis. God håndtering av akutte situasjoner som tannskader er gjerne noe som kommer med erfaring. Ferske tannleger har kanskje ikke hatt mange slike tilfeller, sier hun.

Stor geografisk variasjon

Forskerne intervjuet også tannlegene. Her avdekket de også et sprik i hvordan de ulike klinikkene håndterte tanntraumer, etter geografi og størrelse på tannlegekontorene:

– I byene kan man relativt enkelt henvise videre. I distriktene må man imidlertid selv finne løsninger. I større tannklinikker får man mer faglig støtte enn i mindre klinikker. Hvordan de organiserer seg med tanke på hvordan man håndterer alvorlige tannskader, varierer sterkt, sier Bletsa.

Størst utbytte av fysisk undervisning med diskusjon av caser

Målet med studien var ikke bare å avdekke kunnskapshull. Det var også å lage et kurs for tannleger som ønsker å bli bedre på behandling av tanntraumer.

I denne delen av studien fikk noen tannklinikker tilbud om kursing via webinar. Andre fikk en kombinasjon av webinar og et praktisk rettet fysisk kurs. Det inkluderte diskusjon om ulike situasjoner tannlegen kunne møte, også kalt case.

Dette varte i ett år. I løpet av denne tiden reiste Bletsa og hennes kolleger rundt til ulike klinikker, oppdelt i grupper etter størrelse og geografi. Etterpå sendte de ut den samme spørreundersøkelsen på nytt.

– Ikke helt uventet hadde den fysiske undervisningen, med diskusjon av caser, størst effekt på læringsutbyttet, sier professoren.

Studien inkluderte også en spørreundersøkelse og intervju med tannpleiere. Funnene fra denne delen av studien er ennå ikke blitt publisert vitenskapelig.

• Les også artikkelen Har moren din høy utdanning? Pass på tenna! 

Referanser:

Andjelka Cvijic mfl.: Traumatic dental injuries: Knowledge assessment of dentists in the Norwegian Public Dental Service of Vestland. Dent Traumatol, 2024. Doi: 10.1111/edt.12945. 

Stefano Petti mfl.: World traumatic dental injury prevalence and incidence, a meta-analysis-One billion living people have had traumatic dental injuries. Dent Traumatol, 2018. Doi: 10.1111/edt.12389. PMID: 29455471.

Anne B. Skaare mfl.: Dentists' self-estimation of their competence to treat avulsion and root fracture injuries. Dent Traumatol, 2015. Doi: 10.1111/edt.12186. 

Walbert Vieira mfl.: Epidemiology and severity of traumatic dental injuries in permanent teeth: A 20-year retrospective study. Braz Dent J, 2023. Doi: 10.1590/0103-6440202305257. PMID: 37466516; PMCID: PMC10355269.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Gjess kan påvirke permafrosten på Svalbard

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER