Den menneskelige erfaringen i konsentrasjonsleirene handlet om mye mer enn lidelse, mener Karianne Hansen, historiker og forsker ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. 

Det tyske okkupasjonsregimet deporterte mellom 1940 og 1945 rundt 9000 nordmenn til konsentrasjonsleirer på kontinentet. 

De fleste var politiske fanger, som regel mistenkt og arrestert for motstandsvirksomhet. 

773 av de deporterte var jøder. Nazistene forfulgte dem på raseideologisk grunnlag – med mål om å utrydde dem.

Nordmenn døde i ulike leirer 

Hansen mener det er lite hensiktsmessig å se de forskjellige gruppene av nordmenn og leirene de kom til som totalt isolert fra hverandre. 

– Alle var fanger i det samme voldelige systemet. Nordmenn døde helt til slutten av krigen i ulike leirer, sier historikeren.

Til sammen døde 1500 av de deporterte nordmennene i konsentrasjons- og utryddelsesleirene i Tyskland og det okkuperte Polen. Mange overlevde og satt fengslet i årevis helt frem til avslutningen av krigen.

Hansen mener jødiske og ikke-jødiske erfaringer bør sees under ett, for å kunne skrive en mer sammensatt sosialhistorie om norske liv i nazistisk fangenskap.

Ny forskning på hverdagslivet i leirene

Ifølge historikeren har opplevelsen av norskhet i leirene blitt oversett i forståelsen av fangetilværelsen. Den har også vært fraværende i debatten om jødenes identitet under holocaust. 

Hennes egen forskning på hverdagen i konsentrasjonsleirene tilfører ny innsikt i hva ofrene gjennomgikk.

– Fangene måtte opprettholde et slags dagligliv med rutiner under svært elendige forhold, sier Hansen.

Leirene ble sitt eget samfunn, som fanger fra flere land måtte leve i og håndtere. 

– Hver eneste dag var en kamp ikke bare for å overleve, men også beholde venner og sitt sosiale nettverk, utdyper historikeren.

Nasjonal tilhørighet var en kontrast til alt det skremmende

Gjennom den ekstreme påkjenningen som oppholdet i leirene var, utgjorde fangenes nasjonale identitet noe kjent og ofte positivt. 

Den kjente identiteten sto i kontrast til alt det fremmede og skremmende. 

Å høre til en nasjon ble en stabiliserende faktor i fangenskapet, både følelsesmessig og sosialt, utdyper forskeren. Dette gjaldt for både jødiske og ikke-jødiske nordmenn.

– Behovet for solidaritet ble ofte uttrykt som forventninger og håp om et forent norsk kollektiv i leirene, sier Hansen.

Ny informasjon fra konsentrasjonsleirenes arkiver

I arbeidet med sin doktorgrad har Hansen gått inn i arkivene fra konsentrasjonsleirene. 

Hun har sett på dokumenter som medisinske journaler, overføringslister og oversikter over mottak av pakker og penger. Disse dokumentene er et lite vindu inn til livene til norske fanger.

Hansen har også sett på de overlevende fangenes publiserte memoarer, og tidsvitneintervjuer fra norske og amerikanske arkiver. Disse har vært lite brukt av historikerne.

Dette materialet stammer fra en periode som strekker seg helt fra 1945 til tidlig på 2000-tallet.

Kildene viser hvordan ofrene ble fanget i en helt annerledes og uforståelig virkelighet – som ble hele deres verden.

Drepte nesten alle jødene fra Norge

Det nasjonale fortsatte å være relevant i leirenes eget samfunn av fanger. Og det nasjonale var både noe fangene opplevde selv, og noe andre påførte dem, forklarer Hansen.

For norskhet var også en byråkratisk størrelse, som var en del av den hierarkiske ordenen som nazistene førte i leirene.

Nordmennene dro noen ganger fordeler av det, siden regimet regnet dem som å tilhøre det «ariske» folkeslaget. 

Norske fanger i leirer som Sachsenhausen fikk derfor visse fordeler som fanger fra lavere rangerte folkegrupper i nazistenes raseideologi ikke fikk. Det gjaldt blant annet bedre tilgang på pakker utenfra. 

Men der nazismens raseideologi ble realisert i sin mest ekstreme form, som i Auschwitz, ble de norske jødene særlig hardt rammet. De var den minste nasjonale gruppen i leiren.

Mens åtte prosent av de norske fangene i Sachsenhausen døde i løpet av krigen, drepte nazistene 95 prosent av jødene deportert fra Norge.

Nasjonal identitet på godt og vondt

Likevel levde noen norske jøder i Auschwitz, og senere i andre leirer, også et sosialt liv på godt og vondt. Deres sosiale liv gikk på kryss og tvers av deres egen oppfatning som norsk og jødisk.

Selv om jøder mistet status som borgere, ble de i fangenskapet kontinuerlig kategorisert både som jøder og nordmenn.

– De som overlevde reflekterer selv over hvor ensomme og sosialt isolerte de følte seg, sier Hansen.

Nasjonaliteten ble både en trøstende og en splittende faktor i livene til mange norske ofre, fortsetter hun.

Fange skaffet dopapir til syk venn

Hansen trekker frem en hendelse i Monowitz-leiren, en underleir i Auschwitz-Birkenau-komplekset. Denne historien har ikke vært fortalt før:

Den norske jøden Samuel Steinmann klarte på et tidspunkt å skaffe sin syke kamerat, Julius Paltiel, et silkepapir som hadde vært brukt til å pakke inn appelsiner med. 

Paltiel brukte det til å tørke seg bak med. Fangene hadde verken tilgang på toalettpapir eller noe annet i leirene.

– I den mørke situasjonen de befant seg i, betydde Steinmanns hjelp til sin landsmann svært mye, sier Hansen.

Menneskelig dimensjon 

Hansen påpeker at det er få tidligere studier som har fulgt norske jøder ut av landet.

– Selve deportasjonen har fungert som et avsluttende kapittel for forskningen på holocaust i Norge, sier hun.

Historikeren mener informasjon om hverdagene i konsentrasjonsleirene utfyller den norske delen av denne historien.

– Det er derfor fremdeles mye å lære gjennom å studere fangenskapet også i utlandet gjennom det nasjonale som analytisk rammeverk, sier Karianne Hansen.

Referanse:

Karianne Hansen: The nation in the barrack: Norwegian experiences and identity in the Nazi camps, 1942–1945. Doktoravhandling, University of Leicester, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Stiftelsen Narviksenteret

Stiftelsen Narviksenteret er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Stiftelsen Narviksenteret:

• 

  Norske vakter deltok i massakrene av jugoslaviske fanger

• 

  Den norske generalen tok sitt eget liv i 1942: – Historien har vært preget av grove misforståelser og manipulasjoner

• 

  Hvor sentral var Narvik for den tyske invasjonen av Norge?

• 

  Over 60.000 nordmenn deltok i felttoget i 1940. Nå får vi vite hvem de var

• 

  350.000 tyske soldater måtte ha husrom under krigen. Hvordan fikk de det til?

• 

  Over 1.300 tsjekkiske tvangsarbeidere var i Norge under den tyske okkupasjonen. Nå kan deres historie bli fortalt

Se flere saker fra Stiftelsen Narviksenteret her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER