«Har vi oversett en nasjonal koleraepidemi?» spør Petter Hurlen og Espen Dietrichs i et debattinnlegg i Tidsskriftet for den norsk legeforening.

Det hadde i så fall vært oppsiktsvekkende.

Tarminfeksjonen, som oftest stammer fra forurenset drikkevann, herjer fortsatt i deler av verden. Men i Norge har vi ikke hatt en koleraepidemi siden 1873, ifølge Store norske leksikon.

 854 personer innlagt med kolera?

Bakgrunnen for spørsmålet er tall fra Norsk pasientregister.

Ifølge registeret skal nemlig 854 personer ha vært innlagt med kolera ved norske sykehus de siste fem årene.

Men de to forfatterne har en annen teori. 

Når leger må registrere pasientens diagnose til dette nasjonale registeret, må de nemlig finne den riktige koden.

Første koden på listen

Den lange kodelisten starter med A00. Og hva står denne koden for? Du gjettet riktig: kolera.

For å spare tid i en hektisk hverdag, fôrer kanskje leger registeret med den første og beste koden de finner.

Problemet er at disse kodene ikke er noe leger bruker i jobben sin med pasienter, skriver Petter Hurlen til forskning.no.

Hurlen er overlege ved Akershus universitetssykehus og har doktorgrad i teknologievaluering. Dietrichs er overlege ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

les også

Mange leger føler seg stresset og utbrent, viser undersøkelser i 10 land

Følger internasjonal klassifisering

Kodene er altfor grove til at de kan brukes til å beskrive diagnosen eller bestemme hvilken behandling pasienten skal få, ifølge Hurlen.

− Det betyr at det er et tilleggsarbeid å finne den mest egnede koden å rapportere. I det ligger en klinisk vurdering som krever kompetanse og tid.

Koden for kolera følger den internasjonale klassifiseringen av sykdommer, ICD-10, skriver Tove Brekken til forskning.no.

Hun leder Seksjon for registerkvalitet i Helsedirektoratet.

Ett av mange helseregistre som skal mates

− Vi jobber kontinuerlig for å påse at tallene i registrene er korrekte, men vi vil alltid være avhengige av at de som rapporterer, rapporterer riktig, skriver Brekken.

De registrerte kolera-tilfellene kommer hovedsakelig fra to store sykehus i Oslo-området, ifølge Brekken. De vil bli fulgt opp spesielt.

Men Norsk pasientregister er bare ett av mange registre leger må mate.

Mest lest

• Da turistene inntok Norge

• Slik kan du bli kvitt magefett på syv uker ifølge forskning

• – Oljefondet er en kjedelig sparebøsse

• 3.500 år gammel beskjed oppdaget på lusekam

• Det viktigste er at du føler at du har sovet godt

Det finnes nemlig 16 nasjonale og 53 regionale helseregistre, viser en utredning fra 2018 bestilt av Direktoratet for e-helse. 

24 tilfeller av pest?

Hver enkelt lege forholder seg selvfølgelig ikke til alle disse registrene. Men inntrykket er at det blir stadig flere registre som skal mates med forskjellige koder, ifølge Hurlen.

Dette forsurer hverdagen til legene og kan gå ut over kvaliteten på det kliniske arbeidet, skriver Hurlen og Dietrichs i debattinnlegget.

Og ikke minst blir resultatet at vi ser ut til å ha en koleraepidemi i Norge. 

Eller at vi må velge mellom pest eller kolera. Forfatterne fant nemlig også 24 tilfeller av pest registrert i Norsk pasientregister i 2022.

les også

Spør en forsker: Pest eller kolera
– hva er verst?

Gode helseregistre er viktig for forskning 

Tove Brekken i Helsedirektoratet anerkjenner at rapporteringen kan være krevende for helsepersonell.

Samtidig har registeret vært avgjørende for mye helseforskning i Norge. Les for eksempel saken på forskning.no om en studie av hvor mange som har ME i Norge.  

− Det er viktig at det kodes riktig for at vi skal ha gode helseregistre i Norge, skriver Brekken.

Legene har et effektivt fagspråk

Hurlen er enig i at registrene brukes til mye nyttig og at legene må bidra. Problemet er omfanget.

− Det kommer stadig nye krav om rapportering - og all rapportering krever en ekstra innsats for å finne den mest egnede koden. Ingen synes å ta noe totalansvar, og det følger aldri penger med for å finansiere registreringen, skriver Hurlen.

Ideelt sett burde legene kunne bruke sitt eget språk når de registrerer hva som feiler pasienten, mener Hurlen.

− Gjennom århundrene har vi utviklet fagspråk som på en god og effektiv måte kan formidle et klinisk budskap tilpasset problemstilling og mottaker, skriver Hurlen.

Foreslår å bruke selvlærende teknologi

Så hvem skulle da ha gjort jobben med å mate registrene med riktige koder?

Det kunne selvlærende teknologier tatt seg av, foreslår Hurlen.

Slik teknologi, som er en form for kunstig intelligens, ville ha blitt mer treffsikker etter hvert som den fikk øve seg på legenes notater.

− Det vil ikke alltid bli riktig. Men jeg er temmelig sikker på at vi ikke ville hatt 854 tilfeller av kolera og 24 tilfeller av pest. Det kan jo være en grei målestokk om man tester ut egenskapene til slik teknologi, skriver Hurlen.

Registrerer med omhu i ett av registrene

Hurlen og Dietrichs løfter frem ett register som legene fôrer med omhu. 

Det er Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), som de bruker aktivt i det kliniske arbeidet.

Her glimrer også de nesten 900 kolera-pasientene med sitt fravær.

les også

Kolera-pandemien har vart i 50 år

les også

Leger følger ikke sine egne råd