Tarminfeksjonen, som oftest stammer fra forurenset
drikkevann, herjer fortsatt i deler av verden. Men i Norge har vi ikke hatt en
koleraepidemi siden 1873, ifølge Store norske leksikon.
854 personer innlagt med kolera?
Bakgrunnen for spørsmålet er tall fra Norsk pasientregister.
Ifølge registeret skal nemlig 854 personer ha vært innlagt
med kolera ved norske sykehus de siste fem årene.
Men de to forfatterne har en annen teori.
Når leger må
registrere pasientens diagnose til dette nasjonale registeret, må de nemlig finne
den riktige koden.
Første koden på listen
Den lange kodelisten starter med A00. Og hva står denne
koden for? Du gjettet riktig: kolera.
For å spare tid i en hektisk hverdag, fôrer kanskje leger registeret
med den første og beste koden de finner.
Problemet er at disse kodene ikke er noe leger bruker i jobben sin med pasienter,
skriver Petter Hurlen til forskning.no.
Hurlen er overlege ved Akershus universitetssykehus og har
doktorgrad i teknologievaluering. Dietrichs er overlege ved Oslo
universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.
Kodene er altfor grove til at de kan brukes til å beskrive
diagnosen eller bestemme hvilken behandling pasienten skal få, ifølge Hurlen.
− Det betyr at det er et tilleggsarbeid å
finne den mest egnede koden å rapportere. I det ligger en klinisk vurdering som
krever kompetanse og tid.
Koden for kolera følger den internasjonale klassifiseringen av sykdommer, ICD-10, skriver Tove Brekken til forskning.no.
Hun leder Seksjon for registerkvalitet i Helsedirektoratet.
Annonse
Ett av mange helseregistre som skal mates
− Vi jobber kontinuerlig for å påse at tallene i registrene er korrekte, men vi vil alltid være avhengige av at de som rapporterer, rapporterer riktig, skriver Brekken.
De registrerte kolera-tilfellene kommer hovedsakelig fra to store sykehus i Oslo-området, ifølge Brekken. De vil bli fulgt opp spesielt.
Men Norsk pasientregister er bare ett av mange registre leger
må mate.
Hver enkelt lege forholder seg selvfølgelig ikke til alle
disse registrene. Men inntrykket er at det blir stadig flere registre som skal
mates med forskjellige koder, ifølge Hurlen.
Dette forsurer hverdagen til legene og kan gå ut over
kvaliteten på det kliniske arbeidet, skriver Hurlen og Dietrichs i
debattinnlegget.
Og ikke minst blir resultatet at vi ser ut til å ha en koleraepidemi i
Norge.
Eller at vi må velge mellom pest eller kolera. Forfatterne fant nemlig også 24 tilfeller av pest registrert i Norsk pasientregister i 2022.
− Det er viktig at det kodes riktig for at vi skal ha gode
helseregistre i Norge, skriver Brekken.
Legene har et effektivt fagspråk
Hurlen er enig i at registrene brukes til mye nyttig og
at legene må bidra. Problemet er omfanget.
− Det kommer stadig nye krav om rapportering - og all
rapportering krever en ekstra innsats for å finne den mest egnede koden. Ingen
synes å ta noe totalansvar, og det følger aldri penger med for å finansiere
registreringen, skriver Hurlen.
Ideelt
sett burde legene kunne bruke sitt eget språk når de registrerer hva som feiler pasienten, mener Hurlen.
−
Gjennom århundrene har vi utviklet fagspråk som på en god og effektiv måte kan
formidle et klinisk budskap tilpasset problemstilling og mottaker, skriver
Hurlen.
Foreslår å bruke selvlærende teknologi
Så
hvem skulle da ha gjort jobben med å mate registrene med riktige koder?
Det
kunne selvlærende teknologier tatt seg av, foreslår Hurlen.
Slik
teknologi, som er en form for kunstig intelligens, ville ha blitt mer treffsikker etter hvert som den fikk øve seg på legenes notater.
−
Det vil ikke alltid bli riktig. Men jeg er temmelig sikker på at vi ikke ville
hatt 854 tilfeller av kolera og 24 tilfeller av pest. Det kan jo være en grei
målestokk om man tester ut egenskapene til slik teknologi, skriver Hurlen.
Annonse
Registrerer med omhu i ett av registrene
Hurlen og Dietrichs løfter
frem ett register som legene fôrer med omhu.
Det er Meldingssystem for smittsomme
sykdommer (MSIS), som de bruker aktivt i det kliniske arbeidet.
Her glimrer også de nesten 900 kolera-pasientene med sitt fravær.