Historien om moderne mennesker strekker seg svært langt tilbake. Vår art er mer enn 300 000 år gammel, men det tok tid før vi begynte å skrive ned hva som skjedde rundt oss.

Kjente historiske beskrivelser gir et innblikk i en tid som er borte for lenge siden, skrevet av folk som levde i - eller nærmere i tid - den kulturen og de hendelsene de beskriver.

De verkene som overlever gjennom tusenårene ender opp som ekstremt viktige, historiske kilder. Men disse kildene er ofte langt fra pålitelige.

Sjekket påstandene til eldgamle historikere

Herodot, en gresk historiker som levde mellom 484 og 425 f.Kr, er et eksempel på dette.

Han er kjent for å ha blant annet samlet historiske beskrivelser av krigene mellom de greske bystatene og Persia, hvor for eksempel slaget ved Thermopylene blir beskrevet. Opp mot 2,6 millioner persere deltok i slaget, ifølge Herodot. Men det tallet er sannsynligvis sterkt overdrevet.

I en ny artikkel har forskere undersøkt en påstand som stammer fra blant annet Herodot, i forbindelse med flere slag på Sicilia, ved den greske byen oldtidsbyen Himera.

Slagene skal ha skjedd i 480 og 409 f.Kr., og sto mellom Himera - en gresk bystat på Sicilia, og fønikere fra Kartago - en oldtidsby i dagens Tunisia. Du kan lese mer om Kartago på forskning.no, som er mest kjent for sine senere kriger med romerne.

Slagene ved Himera er beskrevet i antikke kilder av blant annet Herodot og den greske historikeren Diodorus Siculus. Han levde flere hundre år senere, rundt år 0 på Sicilia.

Disse slagene er sannsynligvis bekreftet av arkeologi. Under arkeologiske undersøkelser på Sicilia i 2008 - 2011 ble det avdekket åtte massegraver med folk med våpen og kroppsskader . Dette kan ha vært soldater som sloss i disse slagene.

Syv av massegravene stammet fra rundt 480 f.Kr, og en massegrav stammet fra rundt 409 f.Kr.

Nå har flere amerikanske arkeologer undersøkt disse levningene for å se hvor soldatene opprinnelig kommer fra. Dette er nemlig et poeng i de antikke kildene.

Tok vanlige borgere til våpen mot fønikerne?

Det første slaget dreide seg om at Himera ble angrepet av fønikere, etter mye uro i området og kamper fram og tilbake mellom de greske bystatene og Kartago.

Under slaget i 480 f.Kr. skal flere andre greske bystater på Sicilia har kommet til unnsetning, for eksempel Syrakus.

Soldatene i de greske bystatene var hovedsakelig private borgere som hadde kjøpt sitt eget utstyr. Historikerne forteller at de stimlet til Himera for å slå fønikerne tilbake, noe de klarte.

I 409 f.Kr, altså 70 år senere, var Kartago-trusselen mot Himera større, og andre bystater prioriterte å forsvare seg selv. Dermed måtte Himera forsvare seg selv, og byen falt. En del av innbyggerne skal ha kommet seg ut, men mange ble drept av fønikerne.

Arkeologene har undersøkt forholdet mellom forskjellige isotoper i tann-emaljen til soldatene fra massegravene. Disse isotopene kan si noe om hvilket geografisk område noen vokste opp i, basert på hva blant annet hva slags næring de har tatt til seg.

Undersøkelsene både støttet opp om beskrivelsene fra de antikke historikerne.

Men samtidig var det noe som ikke stemte.

Kan ha vært leiesoldater

Isotopanalysene viste over 80 prosent av folkene fra massegravene fra 480 f.Kr.-slaget ikke kom fra Himera-området. Dette betyr kanskje at flere kom til for å forsvare Himera.

Men mange av dem kom sannsynligvis ikke fra noen av de greske koloniene på Sicilia. Forskerne mener dette kan bety at de var leiesoldater. Dette er noe som kanskje er dysset ned i de historiske kildene, ifølge forskningsartikkelen som er publisert i tidsskriftet PLOS One.

Forskerne peker på at leiesoldater er nevnt, men at de kanskje er utelatt i flere sammenhenger. Det kan skyldes hvordan leiesoldater ble sett på av samfunnet i denne tidsperioden.

Mens de greske soldatene representerte et ideal, var ikke leiesoldatene like populære i historieskrivningen, tror forskerne.

De falne etter slaget i 409 f.Kr.-massegraven hadde en mye mer lokal isotop-profil, noe som stemte med historiene til Herodot Diodorus Siculus.

Referanse:

Reinberger mfl: Isotopic evidence for geographic heterogeneity in Ancient Greek military forces. PLOS One, 2021. DOI: 10.1371/journal. pone.0248803. Sammendrag