Det skandinaviske bronsealdersamfunnet var mye mer komplekst enn tidligere antatt, konkluderer en svensk undersøkelse. Makta var konsentert i små og mellomstore høvdingseter, med stadig maktkamp og feider mellom de ledende familiene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bronsealderhuset i den rekonstruerte fortidslandsdbyen Landa i Forsand kommune i Rogaland. Der landsbyen er bygd, stod over 250 hus for flere tusen år siden. Landsbyen var bebodd i over 2000 år sammenhengende, fra rundt 1500 år f.kr. til omtrent 600 år e.kr. (Foto: Hallvard Nygård, Wikimedia Commons)
Lokale småkonger, intriger og maktkamp var vanlig kost i eldre bronsealder, viser analyser av boplasser rundt år 2300-500 f.Kr.
Arkeolog Magnus Artursson ved det svenske Riksantikvariatets avdeling for arkeologiske undersøkelser i Lund har brukt bebyggelsesmønsteret til å rekonstruere hvordan samfunnet i midt- og sør-Skandinavia fungerte i denne perioden.
Byggemønster og maktstruktur
I sin doktoravhandling analyserte Artursson gamle og nye funn av hustufter for å kartlegge størrelsen på husene og deres innbyrdes plassering.
Både typen av byggematerialer, størrelse på byggeprosjektene og kompleksiteten av gårdsbrukene gir pekepinn om den sosiale lagdelingen i regionen.
Prosjektet omfattet også karbondatering av flere hundre langhus for å tidfeste de ulike hustypene, og undersøkelser av gravfunn og offergjenstander.
Bedre modell med mer data
Den tradisjonelle modellen av bronsealdersamfunnet er basert på et “standard” langhus og gårdsbruk, kombinert med en enkel modell av hvordan gårdsbruk og boplasser var strukturert.
De nye dataene har gjort det mulig å lage en mer utfyllende modell av den sosiale, økonomiske og politiske strukturen i bronsealderen.
Bebyggelsesstrukturen indikerer at samfunnet på denne tiden var mye mer variert og komplisert enn hva man tidligere har trodd.
Mektige familier
Variasjonene i hus- og gårdsstørrelse og byggemønster tyder på at samfunnsstrukturen var lagdelt og hierarkisk, konkluderer Magnus Artursson.
Maktstrukturen i eldre bronsealder var basert på skiftende sosiale relasjoner, og fordelt mellom små og mellomstore høvdingseter og familier som stadig kjempet om makten.
Strategisk bebyggelse
Forskjellen i husstørrelser og byggeressurser er særlig merkbar i områder med viktige naturressurser, eller knutepunkter i transportnettverket som knyttet sammen ulike regioner.
I slike strategisk viktige områder er det funnet både tette, ”bylignende” tettsteder og ensomtliggende gårder.
I mindre viktige områder var det derimot mer spredt bebyggelse og avsides gårder. Dette avspeiler en ”sentrum-periferi” modell organisert rundt maktsentra, der høvdingseter kontrollerte distribusjonen av viktige råvarer.
Mindre maktkamp med tiden
Annonse
Perioden med maktkonsentrasjon og økende sosiale forskjeller strakk seg fra yngre steinalder (2300 f.Kr.) gjennom eldre bronsealder.
Fra yngre bronsealder rundt 1100 f.Kr. blir det mindre av de stadige maktfeidene. Den sosiale lagdelingen blir mer permanent, med tendens til mer stabile maktinstitusjoner og større politiske enheter.
Referanse:
Magnus Artursson: ”Bebyggelse och samhällsstruktur. Södra och mellersta Skandinavien under senneolitikum och bronsålder 2300 – 500 f. Kr.”
