Terrakottahæren til den kinesiske keiseren Qin Shi Huang er et nesten uvirkelig arkeologisk funn. Hæren laget av leire ble avdekket på 1970-tallet, og hadde da vært begravet siden rundt 200 f.Kr.

Den består av over 7000 soldater i full skala, plassert på geledd et stykke unna keiserens grav. Hele gravområdet dekker nesten 100 kvadratkilometer, og forskere antar at ideen bak komplekset var å gjenskape det kinesiske riket i miniatyr. Qin Shi Huang blir kalt Kinas første keiser, etter at riket ble samlet.

Det har blitt samlet sammen mange forskjellige våpen fra kammeret som har blitt utgravd. Soldatene var utstyrt med sverd, lanser og spyd, og nesten alle våpnene var laget av bronse.

Bronsevåpnene er spesielt godt bevart, og er mindre korrodert og slitt enn det våpen som har vært under bakken i over 2000 år burde ha vært, ifølge forskerne bak den nye studien i tidsskriftet Nature Scientific Reports.

Forskerne beskriver slipemerker i sverdene, så de kan fortsett se spor etter håndtverkernes verktøy.

En teori om hvorfor våpnene har vært godt bevart går på at våpnene var behandlet med krom, noe som har ført til spekulasjoner om kinesiske håndverkere hadde utviklet en slags avansert antirust-behandling.

Det ble nemlig tidlig etablert at det var et slags krombelegg på noen våpen som ble undersøkt.

En forskergruppe med kinesiske og britiske arkeologer har nå undersøkt våpnene og andre gjenstander fra terrakotta-hæren for å finne et svar på dette spørsmålet.

Og det fant de faktisk.

Krom og lakk

Mange av våpnene har små mengder av kjemikalet krom på seg, men det er ikke jevnt fordelt på våpnene. Blant annet hadde ikke pilspisser og andre metallgjenstander noe krombelegg, og forskerne fant ikke noen sammenheng mellom god bevaring og krom.

Men hvor kommer all kromen fra? Forskerne mener de fant kilden: lakken som ble brukt til å lakkere soldatene før de ble malt.

Soldatene ser ut som leirfigurer i dag, men sannsynligvis var de malt i klare farger da de ble begravet, noe som har falmet med årene.

Men ifølge forskernes analyser inneholdt denne lakken mye krom, mer krom enn det vil være naturlig i ingrediensene. Dermed tror forskerne at det ble tilsatt krom i lakken, som også ble brukt på håndtak og slirer til våpnene.

Forskerne foreslår derfor at krom kan ha smittet over fra lakken og til våpnene, siden det også er ujevnt fordelt på forskjellige våpen. For eksempel fant forskerne mest krom i nærheten av grepet, der metallet ville ha vært i kontakt med et lakkert håndtak.

Forskerne mener det dermed er ikke noe grunnlag for å hevde at håndverkerne hadde utviklet en eller annen spesiell teknikk for å beskytte våpnene, og at eventuelle referanser til dette i bøker eller på museum burde fjernes.

Men da gjenstår spørsmålet om hvorfor våpnene er så godt bevart?

Jord

Forskerne mener å ha svaret på dette også. Ganske enkelt dreier det seg om forholdene i jordsmonnet som terakottahæren ble begravet i, og kvaliteten på bronsen som ble brukt den gangen.

Relativt høy pH-verdi og lite organisk materiale i denne jorden er blant faktorene som skal gjøre at bronsevåpnene fortsatt ser såpass bra ut etter alle disse årene.

De testet teorien med å legge bronsestykker i forskjellige typer lagringsforhold i flere måneder, blant annet i samme type jord som det er i graven med terakotta-soldatene. Bronsestykkene i terakotta-graven beholdt en «uberørt overflate», mens bronsestykkene fra lagringsforhold med for eksempel lavere pH-verdi viste tydelige tegn på korrosjon slitasje.

Referanse:

Martinon-Torres mfl: Surface chromium on Terracotta Army bronze weapons is neither an ancient anti-rust treatment nor the reason for their good preservation. Scientific Reports, 2019. DOI: 10.1038/s41598-019-40613-7