Hjemmekontor har gått fra å være «gjemmekontor» til å bli en produktiv måte å arbeide på for mange.
– Koronapandemien har gitt mer gjensidig tillit mellom ansatte og arbeidsgivere, mener Torill Eidsheim, leder av Stortingets teknogruppe.
Undersøkelser har vist at produktiviteten ikke sank på hjemmekontoret, men holdt seg stabil og til dels økte. Til tross for hva mange ledere på forhånd kanskje fryktet.
Men hvordan blir det ut over høsten? Kan vi forvente å kunne jobbe mer fleksibelt også fremover?
Eller bør arbeidsgivere beordre alle ansatte helt tilbake til kontoret igjen?
Onsdag møttes arbeidslivsforskere og næringslivsledere til debatt om temaet på Arendalsuka.
Arbeidslivet har skrittet over høye terskler
Pandemiens krav til mest mulig jobbing hjemmefra, gir føringer for fremtidens arbeidsliv, mener Pål Molander, arbeidslivsforsker og direktør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
– Vi vil jobbe på en annen måte fremover. Arbeidsgivere og ansatte har kommet seg over høye terskler det siste halvannet året, sa han på debatten.
Pandemiens etterspill vil endre måten vi reiser i forbindelse med jobb, tror Molander.
– Det å reise til Stockholm for å delta på en times møte er noe mange vil være kritisk til fremover.
Slik sett har pandemien vært verdifull for næringslivet, mente Petter-Børre Furberg, administrerende direktør i Telenor Norge.
Viktig spark bak
– Dette har vært et viktig spark bak for å gjøre ting annerledes, mente Furberg. Telenor har ønsket å ta med seg de ansattes ønsker om hjemmekontor videre.
Videomøter har erstattet fysiske møter. Hjemmekontor har dyttet mange til å ta i bruk nye digitale verktøy.
– Pandemien har langt på vei redusert frykten for teknologisering av arbeidslivet, og det har vært veldig positivt, sa Eidsheim.
Halvparten av uken på kontoret
Mange har fått smaken på å kombinere jobb med hjemmeliv.
Det store flertallet av Telenors ansatte svarte at de vil jobbe hjemmefra to til tre dager i uken. Det viser en undersøkelse.
– Mange, særlig barnefamilier, ser det som fantastisk å kunne levere barn i barnehagen om morgenen i ro og mak og komme senere på kontoret, sa Petter-Børre Furberg, CEO, Telenor Norge.
For barnefamilier kan mindre krav til oppmøte føre til en mer effektiv arbeidsdag, mente han.
Et mindretall ansatte har ønsker i ytterkantene. Noen vil fullt tilbake til kontoret, mens andre vil fortsette å jobbe hjemmefra hele uken.
Og det er aldersforskjeller. Unge ansatte vil være mer på kontoret enn eldre.
Om 50 prosent hjemmekontor lar seg oppfylle avhenger av bedriften og hvilke arbeidsoppgaver den ansatte har, understreket både Furberg og Molander.
Unge trenger sosial støtte
Unge og nyansatte vil være mer avhengig av å ha kolleger rundt seg.
De er helt avhengige av tilbakemeldinger på jobben de gjør, i større grad enn eldre, mer erfarne ansatte, mente panelet.
De unge trenger å føle at de er en del av laget. De må bli sett og løftet.
– Opplevelsen av å ha kontroll over arbeidsoppgavene er det ansatte trenger aller mest, sa Pål Molander, og viste til tidligere forskning som viste hvor mye dette påvirket trivsel på jobb.
– Så hvis du som ung nyansatt ikke har en erfaren kollega i nærheten som du kan be om hjelp, kan det bli et problem for trivselen. Det kan føre til gjennomtrekk, advarte han.
Det er lavere terskel for å spørre kollegaer om råd, dersom de fysisk er i nærheten, understreket han.
Sørge for digital opplæring
Eldre ansatte kan på sin side ha andre utfordringer i en ny, mer digital arbeidshverdag.
– Eldre kan ha utfordringer med å lære seg digitale verktøy, påpekte Eidsheim, leder av Stortingets teknogruppe.
Ledere må passe på at eldre arbeidstakere blir inkludert i den økte, digitaliserte kommunikasjonen og andre verktøy.
Må ta hensyn til utadvendte og innadvendte ansatte
En annen lederutfordring vil være å balansere ansattes behov for kontakt, avhengig av om de er introverte eller ekstroverte.
– Ledere har lettest for å være ledere for de ekstroverte, de som deltar, snakker og er synlige, sa Furberg.
Den nye situasjonen kan slå begge veier for de introverte.
– Det er viktig at de ekstroverte ikke eier verden hele tiden, mente han.
Slik kan introverte ha fått en fordel av det nye arbeidslivet, der de har fått vist at de prestere uten å måtte gjøre så mye av seg ellers.
Men de fleste av oss er et sted mellom utadvendt og innadvendt.
– Ledere må strekke seg lenger. De må ta hensyn til at alle er forskjellige, supplerte Eidsheim.
Hjemmekontor kan gå ut over lønnsutvikling
Pål Molander pekte på en annen, negativ effekt av å utføre arbeidet utenfor arbeidsplassen over lengre tid.
– Vi ser at de som sitter mye hjemme, lett blir hengende etter lønnsmessig.
Dette kan henge sammen med at kompetansen deres blir usynlig.
Vil gå fint å finne en miks
Arbeidsmiljøekspert Pål Molander har tro på at det vil gå fint å få til en miks mellom å jobbe på kontoret og hjemmefra.
– Fordelingen vil variere for hver enkelt virksomhets behov og typen oppgaver.
Men han tror ikke det vil være bra for arbeidet som skal utføres, om alle ansatte fortsetter å jobbe 100 prosent hjemmefra.
– For noen som behersker det å styre seg selv, vil det gå bra. Men for mange andre vil det bli mer utfordrende, sa han.
De bedriftene som går ned i areal på arbeidsplassen for å spare penger, kan dermed få et problem.
Vanskelig å trekke tilbake et privilegium
Mye har snudd siden nedstengningen, påpeker han.
Selv om de første undersøkelsene i mars 2020 viste at de fleste var strålende fornøyd med hjemmekontor, er bildet nå annerledes. Flere savner kolleger og den uformelle utvekslingen av ideer og kompetanse.
Hvordan fordelingen bør bli mellom oppmøte på kontoret og fortsatt hjemmekontor, vil variere. Men han advarer mot å innføre full fleksibilitet med en gang, for så å evaluere senere.
– Det er vanskeligere å trekke tilbake et privilegium, enn å gi det, understreket Molander.
Konservative bedriftsledere vil slite
Samtidig advarte han mot bedriftsledere som går helt tilbake til slik det var før pandemien, da kontorfolk flest møtte på jobb hver dag.
– De som krever at alle ansatte skal møte hver dag på kontoret igjen fremover, vil slite. De vil fremstå som gammeldagse og utdaterte, mente Molander.
– Men vi må være bevisst på at de uformelle diskusjonene på kontoret er et tap ved mer utstrakt bruk av hjemmekontor, sa Furberg i Telenor.
Større krav til ledere
Det nye arbeidslivet vil stille større krav til lederne, mener Furberg.
Han konkluderte med at det blir mer spennende, men mer krevende å være leder fremover.
Ledere må være mye mer bevisst på å ta vare på ansatte sosialt, sa han.
Ledere som er mest interessert i det faglige, kan dermed fort kunne slite.
– Lederrollen blir rikere. Det vil kreve mer for å unngå at dette blir en «hjemme alene-fest», sa Furberg i Telenor.
– Jeg gjør best jobb som leder når jeg har teamet rundt meg. I tillegg trengs det en viss kritisk mengde ansatte til stede på arbeidsplassen for å bygge kompetanse, understreket han.
Arbeidsgiver har styringsrett
Telenor ønsker å ta med seg erfaringene fra pandemien videre.
– Hvordan vi skal legge til rette for de ansattes ønsker, vil bli opp til hvert team, sa Furberg til forskning.no etter møtet.
De med driftskritiske jobber må fortsatt forvente å være 100 prosent til stede på kontoret.
– Arbeidsgiver kan bruke styringsretten til å bestemme hvor den ansatte skal jobbe fra, understreket Furberg.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
