Husker bedre enn mennesker

Sjimpansebarn husker bedre enn oss mennesker på visse områder. Forskerne tror apene har fotografisk hukommelse.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Uttrykket “å huske som en elefant” burde kanskje byttes ut med “å ha hukommelse som en sjimpanse”, ifølge japanske forskere.

Sjimpanseunger på bare fem år husker nemlig tall bedre enn voksne mennesker, ifølge studien som nettopp er publisert i tidsskriftet Current Biology.

Sjanseløse mennesker

I identiske øvelser fikk tre sjimpanse-mødre og ungene deres teste hukommelsen sin mot voksne mennesker. Sjimpanseungene stakk av med en soleklar “seier”.

- Svært mange, også biologer, tror fortsatt at menneskets kognitive evner er overlegne dyrenes på alle områder. For første gang kan vi dokumentere at unge sjimpanser på visse områder har en bedre hukomelse enn oss mennesker, kommenterer Tetsuro Matsuzawa ved Universitet i Kyoto.

Kan telle

Så hvordan tester man sjimpansers hukommelse? Først lærer man dem å telle.

"Sjimpanseungen Ayumu får se tall fra 1 til 9 på skjermen. Deretter blir tallene erstattet av blanke felt, og den fem år gamle sjimpansen må huske hvor tallene på skjermen var, og telle seg oppover i riktig rekkefølge. Foto: Tesuro Matsuzawa, University of Kyoto."

Alle sjimpansene som deltok hadde nemlig lært seg tallene 1 til 9 (arabiske tall), og ikke minst forståelsen av tallenes innbyrdes rekkefølge.

For den ene sjimpansemoren, Ai, var det å telle bokstavelig talt barnelærdom. Hun var nemlig den første sjimpansen i verden som klarte å peke på det riktige tallet når hun ble vist et visst antall fysiske objekter, skriver forskerne.

Trykkfølsom skjerm

I dette forsøket ble både mennesker og sjimpanser plassert foran en dataskjerm.

Se video av eksperimentet!
En annen video fra eksperimentet. (Video: Tesuro Matsuzawa, University of Kyoto).

I korte øyeblikk viste skjermen varierende antall sifre fra 1 til 9, plassert forskjellige steder på skjermen. Deretter ble tallene erstattet av blanke felt på skjermen.

Oppgaven gikk så ut på å huske hvor på den trykkfølsomme skjermen de forskjellige tallene var blitt vist, og så “telle” seg oppover fra 1 til 9 ved å trykke på de blanke feltene i riktig rekkefølge.

Husket bedre

Sjimpanseungene viste seg som rene racere på oppgaven, og var overlegne både sine egne mødre og ikke minst menneskene som prøvde seg.

Apeungene både husket bedre og utførte oppgavene raskere enn de andre deltakerne.

For våre artsfrender, som opplevde å bli “parkert” av sjimpanseungene, var det kanskje en liten trøst at de i det minste husket bedre enn sjimpansemødrene.

Husket enda dårligere

Forskerne gjorde også interessante funn når det gjaldt selve måten sjimpansene trolig bruker hukommelsen på.

En del av eksperimentet gikk nemlig ut på å vise tallene på skjermen i stadig kortere glimt. Men at de fikk mindre tid til å huske tallene, affiserte ikke sjimpansene. De løste oppgaven like raskt, uansett.

Menneskene, derimot, gjorde det enda dårligere når tallene ble vist i stadig kortere glimt.

Fotografisk hukommelse

Dette vitner om forskjellig bruk av hukommelse hos mennesker og sjimpanser, mener forskerne.

- Vi tror at sjimpansene bruker noe som ligner på eidetisk minne, også kalt fotografisk hukommelse, skriver de i rapporten.

Denne formen for hukommelse, der hjernen nærmest knipser et bilde av synsinntrykket som formidles via øynene, er en egenskap som også er påvist hos menneskebarn. Men eidetisk minne er kjent for å svekkes med alderen.

Hovmod for fall?

Forskerne ved Universitetet i Kyoto unner seg like gjerne et par spark mot menneskets hovmod i rapporten.

De antyder at vi kanskje bør bli litt mer ærbødige overfor den stadig bedre dokumenterte intelligensen hos mange dyrearter.

- Når vi nå for første gang kan dokumentere at sjimpanseunger i denne typen oppgaver husker bedre enn oss mennesker, er det bare en ytterligere erkjennelse av den svært fleksible intelligensen disse dyrene har, skriver de i rapporten.

Referanse:

Tetsuro Matsuzawa og Sana Inoue, Kyoto University of Japan. Current Biology, desember 2007.

Powered by Labrador CMS