Norske forskere kartlegger viktige deler av torskens immunforsvar. Resultatene kan få stor betydning for oppdrettsnæringen.
Jan FredrikFrantzenInformasjonskonsulent
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Målet med kartleggingen, som foregår ved Fiskeriforskning i Tromsø, er å karakterisere deler av immunforsvaret til torsk. Ved å øke forståelsen for hvordan immunforsvaret fungerer har man også bedre mulighet til å forebygge sykdommer hos fisken.
Simulerer virusinfeksjon
Forsker Marit Seppola ved Fiskeriforskning studerer virusforsvaret i torsken og forteller at de injiserer syntetisk arvemateriale fra virus inn i fisken. Deretter kan de undersøke hvilke gener som er involvert i immunforsvaret.
- Dette er bare en simulert virusinfeksjon, men den brukes fordi den ofte gir en sterkere respons hos immunforsvaret enn en ordinær virusinfeksjon. Resultatene kan likevel gi oss indikasjoner på hvilke gener som er viktige for å bekjempe virusinfeksjoner, forteller Seppola.
- For å finne de genene som er viktig i immunforsvaret har vi laget et “genetisk bibliotek”. Til nå består “biblioteket” av en samlingen av 350 gener, og noen av disse genene er vi i ferd med å studere nærmere.
Gen blir 800 ganger mer aktivt
Et av genene Seppola har jobbet med kalles ISG15. Det viser seg at aktiviteten til dette genet i torsken øker så mye som 800 ganger under en simulert virusinfeksjon.
- Denne økningen kan vi måle allerede dagen etter injeksjonen, og det kan bety at dette genet kan være en viktig del av torskens første forsvar mot virusinfeksjon. Dette kan igjen bety at vi er i ferd med å avdekke noen av på-knappene i immunforsvaret hos torsken. Men veien fram er enda lang, sier Seppola.
- Dette er tidkrevende grunnforskning og når det gjelder torsk har man nærmest startet med blanke ark, fordi det har vært forsket lite på hvilke gener som er involvert i immunforsvaret hos denne arten.
- Med dette prosjektet håper vi at vi kan komme nærmere en forståelse av hvordan immunforsvaret fungerer hos torsken, avslutter hun.
Prosjektet er et samarbeid mellom Fiskeriforskning og Norges fiskerihøgskole i Tromsø, og det er finansiert av Norges forskningsråd og Fiskeriforskning. Arbeidet skal vare i til sammen fem år og startet i 2004.