Tror du folk stemmer ut fra hvilket politiske grunnsyn de har? Da må du tro igjen. Og visste du at politikere har 35 måter å vri seg unna spørsmål på? Dette, og mye mer, vet den britiske valgeksperten Dr. Peter Bull. På torsdag kommer han til Vitenskapskafeen i Oslo.
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Å vri seg av kroken
Enten du er politiker som må svare på håpløse spørsmål fra “kritiske” journalister, eller må forklare din mørkhårede samboer hvorfor du har lyse hår under kragen, finnes det 35 forskjellige måter å vri seg av kroken på. Her er noen av de vanligste:
Gjør et politisk poeng (Angrip motstanderen, og servér noen slagord i stedet for å svare på spørsmålet.) Angrip spørsmålet (Påstå at spørsmålet har feil premisser, for eksempel.) Angrip spørsmålsstilleren. Anerkjenn spørsmålet, men svar ikke på det. Overse spørsmålet. Gi et ufullstendig svar. Gi et negativt svar (Si hva du ikke vil gjøre, ikke hva du vil gjøre.) Påstå at du har svart på spørsmålet når du i virkeligheten ikke har gjort det. Send spørsmålet tilbake til spørsmålsstilleren (“Hva synes du selv?”) Avstå fra å svare (Noen ganger er det best å nekte for alt?)
Kilde: Dr. Peter Bull
Dr. Peter Bull er professor i psykologi ved Universitetet i York. Han er mye brukt i britiske medier når politisk kommunikasjon står på dagsordenen. Dette er nemlig Bulls spesialfelt, og han har bøker med navn som The Microanalysis of Political Communication: Claptrap and Ambiguity og Communication under the Microscope: The Theory and Practice of Microanalysis på samvittigheten.
Rasjonelt?
Et spørsmål som raskt melder seg i dagens stadig mer showbiz-pregede politiske liv er hvor rasjonelle vi mennesker er når vi stemmer.
- Det kommer an på hva du mener med “rasjonell”, sier Peter Bull.
- Noen mennesker stemmer ut fra en nesten stammelignende tilhørighet til et bestemt politisk parti. Slik tilhørighet har blitt stadig mindre viktig i Storbritannia de siste tiårene.
- I følge en nyere modell når det gjelder valg, bryr velgerne seg hovedsakelig om politikernes evne til å levere varene på de områdene velgerne bryr seg mest om. Så de vil at politikerne skal representere velgernes synspunkter, men de vurderer også politikerne er kompetente; om de takler jobben.
- Er politikerne i stand til å levere det de lover? Kan man stole på at de vil gjøre det hvis de får muligheten? Hvis velgeren ikke stoler på dette, hjelper det ikke om velgeren er aldri så mye enig i programmet deres.
Sno seg unna
Som nevnt er Peter Bull ekspert på politisk kommunikasjon, og han mener det er 35 måter politikere kan sno seg unna spørsmål på (se faktaboks).
Hvis man ikke skal tas ved nesen av politikere, er det viktig å sjekke om politikeren har svart på spørsmålet.
- Man bør sjekke om politikeren har svart på spørsmålet. En vanlig måte å ikke svare er å angripe spørsmålet, påstå at spørsmålet er feil stilt, for eksempel. Deretter kommer man med en rekke politiske utsagn.
"Peter Bull, britisk ekspert på politisk kommunikasjon"
- Forsnakkelser, nøling, språklige utflukter og manglede samordning mellom snakketøy og kroppsbevegelser kan bety at en politiker forsøker å ro seg unna. Men det kan også bety at politikeren tenker seg om. Det kan ta tid å finne et godt svar på et vanskelig spørsmål. Det finnes ikke noen enkel guide som kan forklare når noen lyver, advarer Bull.
Presses til å bli sleipe
Bull mener nemlig at grunnen til at politikere sniker seg unna å svare på spørsmål, er at mange spørsmål ganske enkelt er umulige å svare på uten å virke håpløs. Dette har mye å gjøre med de fiffige spørsmålene journalister gjerne stiller.
Derimot har det vist seg at når et vanlig publikum, og ikke journalister, stiller spørsmålene, skjer det noe interessant. Siden spørsmålene kommer rett fra et visst organ i mellomgulvet, kommer svarene derfra også.
Så det er ikke slik at politikere nødvendigvis er født som sleipinger, men de tvinges til å bli flinke til å sno seg for å vri seg unna håpløse spørsmål.