Former vi kjenner fra tidligere medier blandes sammen på nye måter på internettsider. Det blir så mange måter å blande lyd, musikk, video og tekst på at det vil oppstå større forskjeller, ikke mindre, slik spådommene har vært til nå.

Det viser Anders Fagerjords undersøkelser i forbindelse med doktoravhandlingen Retorisk konvergens i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

- Drømmen om én skjerm man kan bruke til å lese aviser, se TV og ringe til bestefar, var utgangspunktet mitt. Hvordan vil den se ut?

Svaret på Fagerjords spørsmål er konvergens, tilnærming.

- Mediene nærmer seg hverandre. Hvis man ser på NRKs nettsider, ser man at de ligner på avis og de ligner på radio, men de har også video. Antall muligheter for å nærme seg hverandre er større enn de uttrykkene vi har sett til nå.

Fire akser

I doktoravhandlingen deler Fagerjord nettsidenes retorikk inn i fire akser; uttrykksformer, distribusjon, lerret og lesemåter.

Innenfor uttrykksform-aksen kommer opphavspersonens valg av bilde, tekst, video eller lyd. Innenfor lerret kommer det rent fysiske, det vil si størrelsen og oppløsningen på siden og innenfor distribusjon kommer tidsaspektet inn. Den tiden det tar fra avsender til mottager er på Internett nesten ingenting for tekst, men ganske lang for bilder og video, avhengig av båndbredde. Men også tiden nettsidens innhold blir liggende tilgjengelig spiller inn her.

Ikke-lineær

Siste akse er lesemåten, der internettsider, i motsetning til for eksempel bøker og filmer, har en ikke-lineær form og at bilder og videosnutter overlapper tekst. At det nyeste mediet vårt har mest av denne formen, setter Fagerjord i sammenheng med en generell tendens i lesemåten.

Nye leservaner

- Jeg tror leservanene våre er forandret, og det er en utvikling som passer godt for nettet. Vi har en dreining mot det visuelle. Det blir mer og mer vanlig med bilder, og folk forventer bilder i større grad.

Ikke-lineær lesning er imidlertid ikke helt nytt.

- Aviser har alltid vært ikke-lineære. Romaner og fagbøker skrives for å leses fra begynnelsen til slutten, men kokebøker og telefonkataloger fungerer ikke sånn.

Lenker

Internett, eller verdensveven, har gjort ikke-linære tekster enda vanligere, og har gjort oss vant til å ha valgmuligheter.

- Med lenker blir lesingen av tekstene forskjellig for hver leser. En av tekstene jeg analyserte hadde 27 lenker på førstesiden. Det gir over ti oktillioner mulige rekkefølger.

I tall har denne siden altså 10 888 869 450 418 352 160 768 000 000 valgmuligheter.

Ett problem som kommer under distribusjonsaksen er teknologi. Vil ikke Fagerjords undersøkelse nærmest være utdatert allerede før han får dr.art-graden utpå nyåret?

- Teknologien går fort, men menneskenes fantasi går ikke så fort, sier Fagerjord.

- Siden 1979 har det skjedd lite nytt innenfor interaktiv video, og nettformgivningen har ikke forandret seg stort siden 1996. Når man ser hvordan folk forteller historiene sine er det lite nytt. I 2001 kom flash-dokumentaren, men i hvilken grad er det nytt? Det ligger snublende nær tv-dokumentar.