Et forfatterstudium for fagforfattere er unikt i Nordisk sammenheng. Forfatterstudium for skjønnlitterære forfattere har vi allerede, og disse rapporterer om stor suksess. I følge førstelektor Finn Stenstad ved HVEs Senter for pedagogiske tekster, har de fleste unge forfatterdebutanter i dag vært innom en eller annen form for forfatterstudium.

Forfatterforening står bak

Det kommende fagforfatterstudiet har tre hovedmålgrupper: fagforfatterne, læremiddelforfatterne og de tekniske forfatterne. Målet er å sikre og utvikle sakprosaens kår, kvalitet og rekrutteringsbakgrunn. Det er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) som står bak initiativet og finansieringen. Høgskolen i Vestfold har det praktiske og faglige ansvaret, men kommer til å samarbeide med Høgskolen i Oslo (HiO).

- Vi har registrert en overveldende interesse for studiet allerede. Det kommer ikke til å bli noe problem å fylle plassene, sier Stenstad. Han har hatt ansvaret for å utrede ideen som har versert i en del år, men etter at skissen ble lagt fram i fjor høst har det gått i hurtigtogfart.

Voksne studenter

De fleste som har meldt sint interesse er naturlig nok godt voksne mennesker.

- Jeg har snakket med folk med lektorkompetanse, med journalistbakgrunn og med fagbokforfattere. NFF er den største skribentfagorganisasjonen i Norge med ca 4.300 medlemmer, men gjennomsnittsalderen ligger på over 50 år. En faglitterær forfatter er sjelden en pur ungdom, sier Stenstad. Men han mener likevel ikke det er noe i veien for at unge kan skrive god faglitteratur.

- Det er bare få som drister seg til det, sier han, og håper at også de unge våger seg frampå det nye studiet. Han mener det å skrive har sterk appell blant unge mennesker i dag.

De 30 studentene skal tas opp på relativt fritt grunnlag, det vil si at en opptaksgruppe vurderer dem ut fra CV, vitnemål og en redegjøring for egen skrivebakgrunn. Stenstad karakteriserer prosjektet som prestisjetungt.

- Vi satser på de beste lærekreftene, sier han, og nevner navn som Trond Berg Eriksen, Ottar Grepstad, Hans Fredrik Dahl, Trond Andreassen, Gro Dale og Øystein Rottem.

Lære å unngå tabbene

Stenstad tror ikke man nødvendigvis kan lære folk å bli diktere og forfattere, men mener man kan lære dem å unngå de mest fundamentale tabbene.

- For eksempel hvor man skal henvende seg med et manus. Vi kan lære dem enkelte skrivetekniske grep som en forlagskonsulent sikkert vil påpeke, og en del om målgrupper - ting man ofte tabber seg ut på når man skal skrive faglitterært, sier han.

Studiet er lagt opp i moduler på fem vekttall, slik at studentene kan være i arbeid og komme fra hele landet. Studenter som må reise kan søke reisestipend hos NFF.

- Alle skal alle ha et obligatorisk kurs i tekst, medier og kommunikasjon, som HVE og Senter for pedagogiske tekster står for. Vi starter med en samling i august, og fortsetter med to helgesamlinger og nettstøttet undervisning fram til jul, forklarer han.

Mot mastergrad

Etter at studentene er ferdige med de første fem vekttallene kan de i vårsemesteret velge mellom et kurs om læring og kommunikasjon - om tradisjonelle og digitale læremidler, og et om teknisk skriving. Høsten 2003 kommer Høyskolen i Oslo inn i bildet med to kurs om essayistikk og faglig skriving.

Studentene kan bygge seg opp mot 20 vekttall, og man har også tenkt seg et påbygningskurs opp mot et masterstudium. De første tre årene er pilotprosjektet finansiert av NFF, som har spyttet inn tre millioner, men etter tre år er omme er det opp til HVE om de vil ta studiet inn i sin egen portefølje.

- Det blir neppe problematisk. Jeg tror dette vil bli populært, sier Stenstad.