Mens mange mener at svarene på slike spørsmål er høyst uvisse, føler nok en god del seg skråsikre på hva som skal skje. Disse kan fort ha overvurdert evnen sin til å svare riktig. Hvorfor?

I en ny doktoravhandling fra Umeå universitet studerer Patrik Hansson hvordan mennesker ser på egne evner til å gjøre korrekte vurderinger, når utfallet av noe er usikkert.

Du er verken meteorolog eller finansanalytiker, men likevel overbevist om at du har rett - noe selv ikke ekspertene på vær og renter alltid er…

Ifølge Hanssons er folk ofte naive når de skal vurdere usikre ting, eller situasjoner, om du vil. Hanssons resultater viser at nettopp naiviteten kan gjøre oss i overkant overbevist, ifølge et presseskriv fra universitetet.

Overvurderinger over tid

Så hvordan var det; kommer solen til å skinne i morgen, vil regnet hølje ned, eller blir det noe midt imellom? Hva vil rentenivået være til våren? Hvilket av landene Sveits og Østerrike har flest innbyggere?

Svaret på geografispørsmålet er vel det enkleste av disse, de andre kan vi nok i beste fall føle oss mer eller mindre overrbevist om at vi kjenner svaret på. Men har vi rett?

Hansson viser som nevnt at vi overvurderer evnen til å svare riktig - særlig i tilfeller der vi har å gjøre med intervaller, for eksempel angående mulige renteøkninger fremover.

Hansson mener forklaringen handler om mer enn vår naivitet: Det har i tillegg å gjøre med antakelser om at den begrensede informasjon vi rår over også stemmer generelt sett, ifølge skrivet.

Han trekker frem ett eksempel; nemlig at man kan undervurdere omfanget av krefttilfeller i befolkningen, på grunn av at man selv har støtt på veldig få personer med slik sykdom.

Korrekte generaliseringer?

Hansson mener at fordi de fleste av oss ikke (rent intuitivt) er utrustet med statistiske verktøy som trengs for å gjøre korrekte generaliseringer, er det viktig å bruke vurderingsmåter hvis egenskaper ikke rammes av naiviteten.

For eksempel; han mener det ofte er bedre å uttrykke sin tiltro i et størrelsesforhold (for eksempel hvor stor del av tidligere erfaring som støtter vurderingen om at renten kommer til å ligge over si sju prosent) enn å uttrykke et intervall (for eksempel angi, mellom to verdier, hvor det er mest sannsynlig at rentenivået vil ligge).

Så får vi se da, hva renten blir til våren, og om sola skinner i morgen. Kanskje den første snøen faller, vi kommer jo stadig nærmere julen.

Les mer:

Patrik Hansson. A naive sampling model of intuitive confidence intervals. Doktoravhandling, Institutionen för psykologi, Umeå universitet.