I januar 2003 serverte forskning.no oss en tittel med beskjed om ikke å føle oss alt for trygge; Svartedauden er ikke dau.

Nå kan den sorte død, som den heter hos danskene, være nettopp det.

Moderne former av pestbakterien eksisterer riktignok fortsatt. De er sågar blitt rapportert i en viss frammarsj, uten at omfanget er blitt veldig mye større.

Årlig er det snakk om rundt 2 000 sykdomstilfeller, deriblant i Afrika og Asia.

Svartedauden-varianten

Pest bryter ut som følge av Yersinia pestis, en bakterie hvis navn muligens ikke vekker spesielle assosiasjoner, annet enn hos fagfolk og spesielt interesserte.

Men; det var nettopp en genetisk variant av Y. pestis som sørget for Svartedauden.

Det er også denne versjonen som trolig er blitt utryddet, rapporterer et forskerteam i PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences.

Byllepesten herjet  Europa fra 1347-1351. Den kom til Norge sommeren 1349, og befolkningstallet ble anslagsvis halvert.

Studier av DNA fra skjeletter

Forskerne har undersøkt DNA fra 109 skjelettbiter fra en Svartedauden-massegrav i London, og deretter sammenlighet arvestoff fra nyere versjoner av bakterien.

Årsaken til at forskerene kan si at Svartedauden-versjonen av pestbakterien sannsynligvis er eliminert, ligger i at de genetiske sekvensene skiller seg tydelig fra hverandre.

DNA fra levninger etter 10 personer fra det som en gang var kirken St. Nicholas Shambles i samme by, er også studert. Disse skriver seg fra før pandemien.

Selv med antibiotika og et høyteknologisk helsevesen er det egentlig like greit at Svartedauden vinker farvel. 

La oss håpe at forskerne har rett, og at den aldrende bakterien ikke leker gjemsel…

Referanse:

Schuenemann et al. Targeted enrichment of ancient pathogens yielding the pPCP1 plasmid of Yersinia pestis from victims of the Black Death, Verena Schuenemann, m. fl. PNAS, early edition, 29. August 2011.

Les mer: 

forskning.no-blogg: Hvordan vet vi at svartedauden var forårsaket av pestbakterien?