Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Daværende avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet Line Vold ble en kjent stemme under pandemien. Nå er hun ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet og mindre synlig i offentligheten. Eva Hildrum mener at departementsansatte i større grad kan høres og synes uten at det kommer i konflikt med rollen deres. I denne episoden av Universitetsplassen møter hun Cathrine Holst.
Daværende avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet Line Vold ble en kjent stemme under pandemien. Nå er hun ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet og mindre synlig i offentligheten. Eva Hildrum mener at departementsansatte i større grad kan høres og synes uten at det kommer i konflikt med rollen deres. I denne episoden av Universitetsplassen møter hun Cathrine Holst.

Bør de sterkt pressa og ofte utskjelte byråkratene få mer ytringsfrihet?

PODCAST: Talepunktkompetanse er blitt nesten like viktig som fagkompetanse i departementene. 

– Som departementsråd står du i en umulig spagat, sier Eva Hildrum.

75-åringen prøver å være pensjonist. Med 25 års erfaring fra toppbyråkratiet bak seg, fra tre forskjellige departementer, har hun trøbbel med å holde seg i ro. De siste ti årene i arbeidslivet var hun departementsråd i Samferdselsdepartementet.

 – Departementsråden sitter øverst i embetsverkspyramiden og er selve bindeleddet mellom politikken og faget. Men statsråden er sjefen og den som bestemmer, forklarer Hildrum.

Embetsverket har syv plikter i forholdet sitt til den politiske ledelsen. Lojalitetsplikten er en av dem. Den innebærer også å gi statsråden faglig motstand når det kreves. En departementsråd skal altså også beskytte embetsverket sitt.

– Og her sviktet jeg nok mest. Jeg var veldig lojal mot mine statsråder, men ikke flink nok til å ta vare på embetsverket slik at de fikk beholde og utvikle fagkompetansen sin godt nok, sier Hildrum.

– Politikken er i ferd med å uthule faget

Nå er Hildrum bekymra for at skillet mellom fag og politikk er i ferd med å bli alvorlig uthula på toppen av embetsverket.

– I verste fall blir departementene politiske sekretariat framfor de faglige sekretariatene de skal være, sier hun.

Generelt hører vi på eksperter som støtter vårt syn og våre verdier.

Cathrine Holst, professor ved Universitetet i Oslo

Men vil hun gjemme dem bort fra offentlighetens lys? Snarere tvert imot.

I podcast-episoden snakker Hildrum om hvordan departementsansatte kan høres og brukes i offentligheten uten at lojalitetsplikten brytes og uten å bli oppfatta som politiske aktører. 

– Ta Line Vold, for eksempel. Hun var avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet og en fantastisk kommunikator som gav oss mye god informasjon under pandemien. Så ble hun ekspedisjonssjef i Helsedepartementet og siden har ingen hørt fra henne i offentligheten. Hvilken skade hadde det gjort samfunnet om vi hadde hatt Line Vold på banen også nå, i viktige saker? spør Hildrum.

Forskere presser også

– Men også fagtrykket øker i departementene, forteller Cathrine Holst.

Hun er i dag professor i vitenskapsteori ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo. Der forsker hun på hvordan forskjellige aktører i samfunnet bruker ekspertkunnskap og forskning i beslutninger.

Holsts forskning viser at toppene i embetsverket også «presses» av forskerne. Blant annet har professorene overtatt de viktigste rollene i offentlig utredningsarbeid, som Holst viser i boka Ekspertenes inntog.

Dette er likevel ikke ensbetydende med at den vitenskapelige fagmakta rår.

– Politikerne bestemmer, sier hun som Hildrum, – og vi må akseptere at en del beslutninger går på tvers av de faglige rådene fra eksperter og byråkrater. Det er en del av et sunt, demokratisk styringssystem.

Alle skal høres

Ja, for et demokrati krever demokratiske beslutningsprosesser.

– Det vil si at alle berørte skal inkluderes og høres. Samtidig må en god beslutning ha en viss kvalitet, og her er departementene helt avgjørende, sier Holst.

En god beslutning må basere seg på et tilfredsstillende faktagrunnlag. Den skal ta hensyn til kostnadseffektivitet og til hva vi vet om hvorvidt politikken virker eller ei. I tillegg bør en beslutning selvsagt være i tråd med lover og regler, inkludert Grunnloven og menneskerettighetene.

Hva kan være grunner til at offentligheten og Stortinget bør ha mer innsikt i om rådene fra departementet følges eller ikke? Vi stilte spørsmålet til professor Cathrine Holst (til venstre) og tidligere departementsråd Eva Hildrum.
Hva kan være grunner til at offentligheten og Stortinget bør ha mer innsikt i om rådene fra departementet følges eller ikke? Vi stilte spørsmålet til professor Cathrine Holst (til venstre) og tidligere departementsråd Eva Hildrum.

Tallfakta har makta

– Byråkraten må også kunne ta allmenne moralske hensyn i vurderingsarbeidet sitt. I siste instans, om vi forestiller oss de verste tilfeller av maktmisbruk fra politikerne, må den politiske lojaliteten vike, sier Holst.

Hvilke eksperter har mest makt i Norge under normaldrift av landet?

– Tallfesting har makt, så økonomer har typisk stor makt. Men vi lytter gjerne ekstra på ekspertene i spørsmål som oppfattes som spesielt komplekse. For eksempel når det gjelder skatt og pensjon, virusspredning og andre situasjoner med krise og stor usikkerhet, sier Holst og legger til:

– Generelt hører vi på eksperter som støtter vårt syn og våre verdier.

Her kan du lytte til episoden, der Hildrum og Holst også kommer inn på disse spørsmålene:

  • Hva kan være grunner til at offentligheten og Stortinget bør ha mer innsikt i om rådene fra departementet følges eller ikke?
  • Kan vi forestille oss at uenigheter mellom fagfolk kan være opplysende for offentligheten?
  • Hva mister vi om departementene åpnes opp?
  • Når blir et faglig råd fra en embetskvinne bare en omkamp?
  • Hvor flinke er norske byråkrater til å bidra til gode beslutninger?
  • Hvordan er en sterk forvaltning et bolverk mot destruktiv politikk?

I denne episoden snakker vi med tidligere departementsråd Eva Hildrum og professor Cathrine Holst om øyeblikkets og ekspertisens «diktatur» i toppolitikken.

Powered by Labrador CMS