Penger motiverer ikke til bedre kildesortering

Flere kommuner prøver å lokke folk til å kildesortere med økonomiske virkemidler. Men er vi egentlig så egoistiske, eller kan vi motiveres av noe som er større enn oss selv?

– Ifølge økonomisk teori vil folk sortere avfall dersom de får betalt for å gjøre det eller blir straffet for ikke å gjøre det, sier professor Arild Vatn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NUMB).

Han er en av forskerne i prosjektet Environmental policy and human action som har sammenlignet ulike virkemidler norske kommuner har brukt for å motivere folk til å kildesortere.

Mange norske kommuner bruker ikke slike økonomiske lokke- eller skremmemetoder.

– Hvorfor sorterer folk da? Og hva skjer hvis du legger inn økonomiske virkemidler for å få folk til å sortere mer, spør Vatn.

Måtte sortere på nytt

I Ulstein kommune fant de et tydelig svar på det siste spørsmålet. For å motivere folk til å kildesortere, innførte Søre Sunnmøre Reinhaldsverk en avgift basert på vekta til restavfallet. Resultatet var at kildesorteringen ble så dårlig at renovasjonsselskapet måtte sortere avfallet mer etterpå.

• Les også: Derfor velger vi grønt

For å spare penger omdefinerte folk hva som var plast eller papir. En DVD-spiller havnet i plastavfallet, og papirdunken fyltes opp av brukte bleier. Og en del restavfall ble brent i hager eller dumpet i skogen eller på stranden.

Renholdsverket har tatt konsekvensen av sitt eget eksperiment. De har tatt pengene ut av likningen, og oppfordrer nå kundene sine til å kildesortere for å ta vare på ressursene.

Fra riktig til galt

Årsaken til at det velmente tiltaket slo feil, var trolig at folks motivasjon skiftet, mener forskerne.

– Med flat pris er det bare sosiale normer som kan motivere oss – vi sorterer søpla fordi det er riktig, sier Vatn.

– Med kilopris skifter fokus over på hva som lønner seg. Vi kan spare penger ved å kildesortere bedre, men også ved å gå «smarte» omveier som faktisk fører til økt forurensning.

Indre verdier

Penger motiverer bare noen av innbyggerne. Omtrent halvparten svarte i en undersøkelse at de fortsatte å sortere som før det økonomiske insentivet ble innført. Disse viste seg også å være mer miljøbevisste enn resten av befolkningen.

Forskerne mener at motivasjonen deres var knyttet til indre verdier, og at de derfor ikke forsto poenget med den nye ordningen der fokuset ble dreid mot å spare kostnader.

– Det viser at kildesortering for mange er knyttet til verdier som de er oppdratt med og som de har i bunn. Da lar ikke folk seg nødvendigvis motivere av penger, sier doktorgradsstipendiat Marit Heller.

Den andre halvparten hadde ikke like sterke verdier knyttet til kildesortering. De begynte å sortere mer da de kunne spare penger på det. Men de var altså ikke så opptatt av om de sorterte riktig.

Sorterer mest med flat avgift

Forskerne undersøkte også Askim, Eidsberg og Kragerø kommune, som har vanlig, tilnærmet flat renovasjonsavgift. De sammenlignet funnene med kommunene Kristiansand, Os og Askøy, der innbyggerne betaler ut fra hvor mange ganger restavfallet deres må hentes.

Resultatene viser at graden av sortering var lik både for de tre kommunene med flat avgift og for de tre med differensiert avgift. Når de to ulike ordningene ble sammenlignet, viste det seg at folk sorterte mest i kommunene med flat avgift.

Og som i Ulstein, var det innbyggerne med sterkest følelse av borgerplikt og ansvar for miljø som sorterte mest.

– Dette vitner om at en appell til plikt og ansvar vil motivere mer til kildesortering enn økonomiske insentiver, sier Heller.

Hennes budskap til beslutningstakere er at de må tenke seg nøye om før de innfører økonomiske insentiver på felt der det allerede finnes sosiale normer.

– Folk kan bli mest opptatt av hvordan de kan tjene mest mulig på ordningen. Spesielt når pengebeløpene er små, kan den slå uventet ut. Folk kan bli provosert, eller ordningen kan oppleves som urettferdig.

– I Ulstein var det flere barnefamilier som mente at kiloprisen rammet dem på en urettferdig måte når de hadde mye bleier, sier hun.

Men noen ganger fungerer det.

– Pant, for eksempel. Selv om det bare er snakk om en krone per flaske, så virker jo panten absolutt etter hensikten, sier Heller.