Studien fra NILU viser at luftkonsentrasjonen av «gamle» miljøgifter som PCB-er er høyere på disse opphuggingsstrendene enn andre steder i Asia og i Europa.

Miljø- og helseskadelige kjemikalier brukes i mange sammenhenger – fra industri til forbrukerprodukter. De spres i miljøet og transporteres via vann og luft. Nye problemstoffer kommer til, mens andre er blitt faset ut gjennom reguleringer og forbud.

Mange forbudte stoffer finnes likevel fremdeles i produkter og utstyr rundt om i verden, og hvordan man håndterer slikt gammelt utstyr er viktig.

En ny studie fra NILU – Norsk institutt for luftforskning viser at når man hugger opp gamle skip på strender i Bangladesh – såkalt «beaching», fordamper en rekke miljøgifter og ender opp i lufta. Dermed kan stoffene pustes inn, og utgjøre en helsefare for menneskene som bor og jobber i disse områdene.

Ved flere av studiens målesteder i Chittagong er verdiene i lufta betydelig over den terskelverdien Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt for helsefare ved innånding av kreftfremkallende stoffer.

Norge blir stadig bedre

I Norge har forbud og andre tiltak for å fjerne materialer og produkter med de «gamle» miljøgiftene, som for eksempel PCB-er og DDT, ført til at utslippene går ned her hjemme.

Et interessant spørsmål for forskerne ved NILU er om vi delvis har eksportert problemene med forbudte miljøgifter, snarere enn løst dem.

Miljøgifter som ble forbudt for flere tiår siden, for eksempel PCB-er, er fremdeles å finne i eldre produkter og materialer – for eksempel i gamle skip. Og når disse skipene hugges opp under primitive forhold, som på strendene utenfor Chittagong, frigjøres altså en rekke gamle miljøgifter til luft.

Imidlertid sender stadig færre norske rederier skipene sine til skraping på asiatiske strender. Ifølge Bellona var 21 norske skip som endte opp på strender i Pakistan, India og Bangladesh i 2013. I 2014 skal tallet ha vært sju. Disse sju skipene ble hugget opp i India.

I august 2015 sa det norske Rederiforbundet nei til å strande norske skip, og de gikk samtidig ut med en sterk oppfordring til andre lands tilsvarende foreninger om å slutte opp om denne avgjørelsen.

Stadig flere norske rederier velger å sende skipene til opphugging under med forsvarlige forhold, som for eksempel til bedrifter i Kina som har spesialisert seg på denne virksomheten, ifølge dn.no.

Luftprøver for første gang

NILU tok luftprøver ved totalt 23 målesteder i Chittagong og de omkringliggende strandområdene. Analysene viser at luftkonsentrasjonen av såkalte «gamle» miljøgifter er høyere der enn andre steder i Asia og i Europa.

Slike kartlegginger av miljøgifter er viktig, og de omfattende målingene fra Chittagong avslørte et bredt spekter av stoffer. Blant annet fant forskerne miljøgifter som PCB-er og DDT, men også «nyere» miljøgifter som klorparafiner og tjærestoffer (PAH).

PCB-er ble tidligere brukt i blant annet i maling, kjølevæske og elektronisk utstyr, mens insektmidler som DDT trolig fortsatt er i bruk i området. Klorparafiner er i dag mye brukt i plast, maling og isolasjonsmaterialer, mens PAH-er kan være biprodukter fra industri og forbrenning i området.

Disse miljøgiftene har ulike egenskaper, men fellesnevneren er at de kan føre til negative helseeffekter for dyr og mennesker.

Kjenner igjen problemet

– Ingen har gjort tilsvarende undersøkelser av lufta i Chittagong før, og de konsentrasjonene vi ser er høye, sier postdoktor Therese Haugdahl Nøst ved NILU.

Nøst får støtte av seniorforsker Knut Breivik fra NILU. Han har ledet prosjektet.

– Det er særlig bekymringsfullt når miljøfarlig avfall eksporteres og resirkuleres på primitivt vis, fordi det kan lede til høye utslipp.

– Kampanjen i Chittagong bekreftet vår mistanke om at det er en tilsvarende problemstilling forbundet med skipsopphugging som med tilsvarende funn gjort i fattige land som mottar store mengder elektrisk og elektronisk avfall fra den rike verden.

Miljøgifter på stranda, miljøgifter i byen

I lufta på stranden utenfor Chittagong viser målingene svært høye nivåer, med noe lavere resultater inne i selve byen.

– De opphuggede skipsdelene blir transportert fra stranden til forskjellige anlegg utenfor strandområdet, og noe havner også nærmere sentrum av byen, forteller miljørådgiver Scott Randall ved COWI.

Han var tidligere ansatt som forsker ved NILU, og deltok i flere forskningsprosjekter i Bangladesh. Blant annet har han også utført målinger og spredningsberegninger av svevestøv, nitrogendioksid og svoveldioksid i Chittagong, der luftkvaliteten generelt er et stort problem.

Randall forteller at de forskjellige anleggene har spesialisert seg på å håndtere spesifikke skipsdeler, og å prosessere dem videre når de først er brutt ned til rå form. Mest skade på luftkvaliteten gjør smelting av ståldelene og andre metaller, som skjer nesten ukontrollert, og i noen tilfeller svært nær tett befolkede områder.

Referanse:

T. H. Nøst, A. K. Halse, S. Randall, A. R. Borgen, M. Schlabach, A. Paul, A. Rahman and K. Breivik, High Concentrations of Organic Contaminants in Air from Ship Breaking Activities in Chittagong, Bangladesh. Environmental Science&Technology, 6. oktober 2015.