Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Dette treet er utryddet i naturen. Det er plantet fra frø som Thor Heyerdahl tok med seg fra Påskeøya.
Dette treet er utryddet i naturen. Det er plantet fra frø som Thor Heyerdahl tok med seg fra Påskeøya.

Treet var egentlig utryddet. Nå har gartnere dyrket det fra frø som Thor Heyerdahl fikk med fra Påskeøya

Nå lever treet videre på Naturhistorisk museum i Oslo.

Naturhistorisk museum (NHM) er som Noahs ark. Nå ønsker museet i Oslo å styrke sin rolle for å ta vare på verdens biomangfold. Da museet nylig åpnet en ny utstilling, viste de fram en unik plante. Utstillingen skal vise hvordan et planlagt nytt veksthus kan se ut.

Det var flere prominente personer på åpningen, men planten fra Påskeøya var den eneste som hadde en egen livvakt.

– Treet dere ser ved siden av oss er et Toromirotre, sa Brit Lisa Skjelkvåle, museumsdirektør ved NHM. Det er første gang det blir vist fram siden det ble født for ni år siden.

Toromirotreet er egentlig hjemmehørende på Rapa Nui, eller Påskeøya, men er nå utdødd i naturen. Gartnere ved museet har dyrket det frem fra frø som Thor Heyerdahl fikk med seg fra det siste treet på øya. Nå finnes det ingen frittvoksende Toromirotrær igjen. Frøene var en gave til Naturhistorisk museum fra Kontikimuseet.

Slik ser de planlagte veksthusene ut.
Slik ser de planlagte veksthusene ut.

– Vi ønsker å vise fram dette som en representant for mange av de artene som er utdødd og de vi er i ferd med å miste. Vi ønsker å vise fram og ta vare på naturmangfoldet i det nye veksthuset, sa Skjelkvåle.

Vi trenger en Noahs ark for planter

– Rundt en femtedel av alle plantearter er faktisk truet, forteller Charlotte Bjorå. Hun forsker på såkalt plantesystematikk ved NHM. Og da snakker vi om de kjente artene. De ukjente artene vet vi av naturlige årsaker mindre om.

Charlotte Bjorå sammen med toromiro-treet.
Charlotte Bjorå sammen med toromiro-treet.

Hun forteller at naturhistoriske museer rundt omkring i verden spiller en svært sentral rolle i å ta vare på det mangfoldet vi er i ferd med å miste.

– I en studie fra Nature stod det at cirka 41 prosent av verdens truede plantearter finnes i en eller annen botanisk hage rundt om i verden. Det som er mindre bra, er at de fleste botaniske hager ligger i det globale nord. Altså er det de nordlige artene som blir bevart. 

76 prosent av de truede artene fra tropene har ingen representanter i noen botanisk hage – fordi det er for liten veksthuskapasitet.

I flere år har MHM jobbet for å bygge et nytt veksthus. Det lå inne i statsbudsjettet for 2020, men ble tatt ut igjen. Siden dette har klimaendringene blitt verre og behovet for veksthuset større, mener mange av museets venner. 

Naturmangfoldet trues fra mange kanter

Toromirotreet er ikke den eneste redningen ansatte ved NHM har stått for. Selv har Bjorå vært involvert i å redde flere aloeplanter.

De omtalte plantene fra venstre Aloe sp. nov., Sophora toromiro, Aloe arborescens og Scadoxus, en vakker, men svært giftig, art i påskeliljefamilien.
De omtalte plantene fra venstre Aloe sp. nov., Sophora toromiro, Aloe arborescens og Scadoxus, en vakker, men svært giftig, art i påskeliljefamilien.

– Dette er en Aloe ballyi som jeg samlet da jeg holdt på med doktorgraden min, forteller Bjorå. 

Hun forteller at da hun samlet denne i Afrika, stod det helt strålende til. Det var mange planter, både store og små. En av dem som var med på turen, dro tilbake til det samme området to måneder senere. 

– Da var det ingen igjen, for bonden som bodde der hadde behov for mer jord. Hele populasjonen av aloe-planter var borte. Nå har vi denne på Tøyen, men den finnes ikke i naturen lenger.

Bjorås eksempel er fra Afrika, men det står ikke bedre til i Norge. Arealbruk er den største trusselen mot naturmangfold her også. 

Ifølge Norsk offentlig utredning 2009: 16 er arealendringer den største trusselen for hele 85 prosent av artene på rødlisten.

Trusler mot biologisk mangfold

De fem viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold er følgende:

1. Arealbruk: Tap, forringelse og fragmentering av leveområder

2. Overbeskatning (overutnyttelse eller overhøsting)

3. Klimaendringer

4. Forurensning

5. Spredning av fremmede arter

Kilde: Norsk Offentlig Utredning 2009: 16.

Krig og konflikter bidrar også til naturtap

Bjorå forteller om en annen aloe hun har samlet. Denne plantens utbredelse er ukjent i dag fordi den ble funnet i et konfliktområde. Den kan være utryddet i naturen, men det er det vanskelig å vite. 

Eksemplaret som Naturhistorisk museum forvalter er unikt fordi denne planten aldri var beskrevet vitenskapelig før Bjorå så den. Den har en helt spesiell egenskap: Den har blodrød saft. 

Hvorvidt den har andre unike egenskaper, gjenstår å se, men Bjorå mener at det å ta vare på plantene i veksthus gir forskerne mye ny kunnskap om planter.

Blodrød plantesaft. Første gang Bjorå plukket planten trodde hun at hun hadde skåret seg stygt. Planten var ukjent for vitenskapen før Bjorå plukket den.
Blodrød plantesaft. Første gang Bjorå plukket planten trodde hun at hun hadde skåret seg stygt. Planten var ukjent for vitenskapen før Bjorå plukket den.

– Hvis vi skal gjøre de riktige beslutningene fremover, må det være kunnskapsbasert. Vi får ekstremt mye kunnskap av å dyrke planter i veksthus. Ikke glem at det ikke finnes noe liv uten planter. To av tre kalorier vi spiser, kommer fra frø, sier Bjorå.

Det gjør at kunnskapen som forskerne får når de dyrker planter, kan være viktig, særlig når klimaendringer og andre menneskelige aktiviteter truer naturmangfoldet.

Plantene lurer oss

Det er mye vi kan lære fra plantene, mener Bjorå:

– Planter kan ikke stikke av fra branner eller fra noen som vil spise dem. Derfor har de en masse lure løsninger og får hele verden til å gjøre som de vil. Vi går rundt og spiser den deilige frukten. Dermed får plantenes frø den opplagsnæringen og spredningen den trenger, sier Bjorå.

Det finnes en palme på Madagaskar som lager nektar som gjærer og får ganske høy alkoholprosent.

– Den får ofte besøk av en liten ape som synes at den gjærede saften er veldig god. Den blir snydens full og raser rundt i blomsten og blir full av pollen. Så går den til neste palme og drikker videre. Slik blir de andre blomstene befruktet av pollen, forteller Bjorå.

Hun mener plantekunnskap må vises fram for et større publikum:

– Det er slik med planter: Du tror det ikke før du får se det. 

Planteforskning kan avsløre drapsforsøk

Bjorå deltar i en kompetansegruppe om giftige planter og sopp. Den er ledet av forskere fra Rikshospitalet.

Målet er å kartlegge de giftigste plantene slik at man skal kunne kjenne igjen giftstoffene i for eksempel blodprøver. Hvis en pasient kommer til Rikshospitalet, og det er mistanke om forgiftning, skal man kunne avdekke hva slags gift det er snakk om raskt.

Scadoxus for eksempel er en art i påskelilje-familien. Den selges på mange hagesentre rundt omkring. Den er svært giftig, men det er det ingen som forteller deg i butikken.

Med jevne mellomrom ser vi forgiftningssaker med planter. 

Bjorå håper at deres prosjekt kan bidra til at det blir lettere å finne ut om noen er forgiftet. Dermed blir det enklere å avdekke drap og drapsforsøk. Likevel påpeker hun at dette er grunnforskning. Motivasjonen for prosjektet er å ta vare på og forstå naturmangfoldet.

Referanser:

Globale miljøutfordringer – norsk politikk – Hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser. Norsk offentlig utredning 2009:16.

Ross Mounce, Paul Smith og Samuel Brockington: Ex situ conservation of plant diversity in the world’s botanic gardens. Nature Plants, 2017. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS