I det som nærmest var en rutinekontroll, oppdaget forskere for første gang i 2010 at miljøgiften siloksan D5 opphopes i ørret og andre fiskearter i Mjøsa.

Stoffet er i dag ikke regulert som en miljøgift siden man ikke har trodd at det hopet seg opp i næringskjeden. Funnet var derfor kontroversielt og vakte debatt i fagmiljøet.

En fersk undersøkelse bekrefter imidlertid funnene fra 2010. Den nye studien inkluderer naboinnsjøen Randsfjorden, og viser at også siloksan-varianten D6 hoper seg opp i fisken.

Engangstilfelle?

Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) og Stockholms universitet målte i 2010 overraskende høye nivåer av miljøgiften siloksan, type D5, i fiskeartene ørret, lågåsild og krøkle i Mjøsa, samt i dyreplankton og den lille istidskrepsen Mysis.

• Les mer om denne studien her: Giftstoff fra hudkrem i fisk fra Mjøsa

I tillegg til de høye nivåene, fant forskerne ut at D5 hopet seg opp i Mjøsas næringsnett, et funn som stred med studier av siloksaner fra andre områder.

På vegne av Miljødirektoratet gjorde Niva i 2012 en oppfølgende undersøkelse, utvidet til innsjøene Mjøsa, Randsfjorden og Femunden. Hensikten var å undersøke om de uventede resultatene var repeterbare, eller om de var et engangstilfelle.

Høye nivåer og opphopning i næringsnettet

De ferske resultatene fra oppfølgingsstudiet i 2012 bekrefter de høye nivåene av D5 i Mjøsa, og at den hoper seg opp i næringskjeden. Studien viser at også siloksantypen D6 gjør det samme, men nivåene er jevnt over lavere.

– Siloksantypene D5 og D6 hoper seg dessuten opp også i Randsfjorden, mens siloksantypen D4 ikke ser ut til å hopes opp, sier prosjektleder Katrine Borgå i Niva.

Den nye rapporten viser at innholdet av siloksantypene D5 og D6 er høyere i fiskespisende ørret enn i planktonspisende fisk. Det er også funnet siloksan i dyreplankton, men her er nivåene lavere. Dette viser at siloksanene hoper seg opp i næringskjeden.

Gjelder innsjøer i folketette områder

Studien viser at nivåene av siloksaner i Mjøsa og Randsfjorden er svært mye høyere enn nivåene i Femunden.

Innsjøen Femunden ligger i et naturområde uten store befolkningskonsentrasjoner i nærheten, mens de to andre innsjøene ligger i mer folketette områder med tilhørende renseanlegg for håndtering av vann og avløp.

• Les også. Miljøgift flyr fra deodoranten din til Svalbard

Resultatene tyder på at det er såkalte lokale kilder som er hovedårsaken til de høye siloksan-nivåene. Forskerne har analysert siloksaner i renset avløpsvann fra renseanleggene, samt i bunnfall rundt renseanleggene.

– De nye resultatene viser at siloksaner ikke bare er til stede i Mjøsa, men generelt i innsjøer i folketette områder, sier Borgå.

Forskerne fant siloksantypene D4, D5 og D6 i renset avløpsvann fra renseanleggene, til tross for at anleggene fjerner så mye som 90 prosent av det som kommer inn.

– Befolkningens bruk av siloksanholdige produkter til for eksempel hårbalsam eller bilpolering kan være en viktig kilde til siloksanutslippene, som til slutt hoper seg opp i fisk i innsjøene, sier Borgå.

Undersøkelsen viser også at fisk i Mjøsa inneholder høyere konsentrasjoner av siloksaner enn av andre miljøgifter, som PCB og bromerte flammehemmere. Bromerte flammehemmere var tidligere et problem i Mjøsa, men nivåene har gått betraktelig tilbake etter at kilden ble funnet og utslippet stoppet.

Brukes i en mengde forbruksartikler

Miljødirektoratet har nå inkludert siloksaner i to nye overvåkingsprogram som skal undersøke hvordan disse stoffene oppfører seg i næringskjeder i Oslofjorden og i næringskjeder på land.

• Les også: Vi smører oss inn med gift

Siloksaner er en stor gruppe stoffer som er mye brukt innen personlige pleieprodukter, men også i rengjøringsmidler, bil- og båtprodukter, maling, impregneringsmidler, fugemidler og mikroelektronikk.

Ringformede siloksaner spres både med vann og luft. I vann binder de seg lett til partikler og sedimenter. Siden de fordamper lett, kan de ha potensial for å transporteres forholdsvis langt med luftstrømmene.

Referanser:

Borgå m.fl: Consistency in Trophic Magnification Factors of Cyclic Methyl Siloxanes in Pelagic Freshwater Food Webs Leading to Brown Trout, Environmental Science and Technology, November 26, 2013, doi: 10.1021/es404374j.

Borgå m.fl: Siloxanes in freshwater food webs - a study of three lakes in Norway. Norwegian screening program (pdf), Miljødirektoratet, Rapport 81/2013.