Sittende på et svaberg kan du se bølgene. To bølgetopper beveger seg mot hverandre, de møtes og en ny bølge dannes. Faktisk er det bølger i kroppen også. Bølgene møtes og motvirker hverandre, slik at resultatet blir en mindre bølge. Vi vet ikke sikkert hvorfor de er der. Forstår vi det, kan vi kanskje redde liv.

Hjertet pumper blodet rundt i kroppens blodårer slik at hver krik og krok av legemet kan få tilførsel av både oksygen og næring. Hjertet slår jevnt, og for hvert hjerteslag pumper hjertet ut en mengde blod i kroppen. Men vent litt, hjertet slår ikke helt jevnt likevel.

Det er mange ting som gjør at hjerterytmen varierer, som søvn, aktivitet og mental tilstand for å nevne noen. Men også pusting. Når man puster inn slår hjertet litt raskere, og når du puster ut slår hjertet langsommere igjen. Variasjonen i hjerterytmen under pusting er dermed én av bølgene i kroppen.

Denne variasjonen har jeg undersøkt nærmere, og jeg har funnet ut at variasjonen i hjerterytmen gjør blodtilførselen ut i kroppen mer stabil. Jeg tror kroppen skaper en bølge for å motvirke en annen bølge. Smart, ikke sant?

Hvorfor variasjon i hjerterytmen?

Bølgene i hjerterytmen skyldes at nervesignalene som styrer hjerterytmen, varierer under pustingen. Spørsmålet om hvorfor mennesker har slik variasjon i hjerterytmen, er foreløpig ubesvart. Foreløpig er vi verken enige om mekanismen har funksjon eller hvilken betydning den eventuelt har.

Variasjonene i hjerterytmen kan si noe om fremtiden: Etter alvorlig hjertesykdom er det et dårlig tegn hvis hjerterytmen slutter å variere med pustingen. Men selv om det er et dårlig tegn hvis mekanismen blir borte, er det selvfølgelig en logisk brist å hevde at det er funksjonelt hvis mekanismen er til stede.

Noen forskere påstår at mekanismen er energisparende. Argumentet deres er at når man puster inn er det mest oksygen i lungene og derfor slår hjertet raskere, for at mest mulig blod skal passere gjennom lungene i perioden det er mest oksygen der. Dette er i så fall et energiøkonomisk tiltak. Andre forskere finner ikke dette. Da gjelder det å ha øynene åpne for andre muligheter.

Blodtilføreselen stabiliseres

Min forskning har hatt et litt annet utgangspunkt. Jeg tror variasjonen i hjerterytmen skal stabilisere blodtilførselen ut i kroppen. Under normal pusting fylles hjertet med ulik mengde blod, avhengig av om du puster inn eller ut. Dermed varierer også mengden blod ut av hjertet om du puster inn eller ut, og det er forskjell mellom høyre og venstre del av hjertet.

Samspillet mellom variasjonene i hjerterytmen og blodmengden hjertesidene pumper ut mens vi puster, har jeg undersøkt nærmere hos friske mennesker. Variasjonene i hjerterytmen under pusting demper variasjonene i blodmengden fra hjertet ut i kroppen. Den samme variasjonen i hjerterytmen forsterker variasjonen i blodmengden fra hjertet til lungene, slik at mer blod kommer til lungene når det er mest oksygen til stede. Dermed ser det ut til at mekanismen med at hjerterytmen varierer med pusten både øker blodtilførselen til lungene under innpust og samtidig begrenser variasjonen i blodtilførselen fra hjertet og ut i kroppen. Det gjenstår fortsatt å finne ut hva som er viktigst.

Jeg holder en knapp på at variasjonen i hjerterytmen er der for å motvirke variasjonen i blodtilførselen ut i kroppen. Det er mange mekanismer i kroppen for å skape stabile forhold og unngå for store variasjoner.

Finner vi ut hvorfor dette fenomenet er til stede og hvorfor det forsvinner, kan vi kanskje hjelpe dem det gjelder. Inntil da fortsetter vi å lete.