Mange tusen mennesker, noen anslag sier rundt 80 000, var innom Arendal i uka som gikk. I mylderet av disse menneskene og arrangementene gikk det også rundt forskere og forsket på fenomenet Arendalsuka.

I år var fire vitenskapelige assistenter og flere forskere til stede, blant annet for å dybdeintervjue rundt 60 organisasjoner som deltok. Forskerteamet presenterte årets survey og analyser på Arendalsuka.

Hva skjer i Arendal?

Bærekraftbloggen:

Arendalsuka – en meningsfull heksegryte?

Forskningsprosjektet startet fordi Arendalsuka hadde vokst fram til å bli en ny arena der folk med makt, innflytelse og ønske om påvirkning bruker mye tid og penger.

– Da må forskningen også være der, mener Eli Skogerbø.

Hun er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon og leder forskningsprosjektet. Det er knyttet til Senter for studier av politisk kommunikasjon (POLKOM) ved Universitetet i Oslo.

– Både her og i den svenske Almedalsveckan og på Folkemøtet i Danmark skjer det ting som vi forskere egentlig ikke vet så mye om. Hva er disse politiske festivalen og hvordan blir de brukt? Hvorfor er folk her? Hva oppnår de med det? Hvor mye penger bruker de? Og hva betyr denne uka i et maktperspektiv?

Noen sliter med å bli hørt

De fleste som blir intervjuet sier at de er på Arendalsuka for å bygge nettverk og å påvirke, men selvsagt er det også morsomt å være her.

– Det er både en «frontstage» og en «backstage» her. Snippen er løs og det har egentlig blitt enda mer uformelt de siste årene, mener Skogerbø.

Prosjektet så langt har kartlagt at det er forskjeller i både innsats og utbytte, et funn som forskerne var ventet. De som bruker mest ressurser på deltakelsen, får størst gjennomslag, viser en rapport fra forskerne.

– Det har ble litt debatt om dette. Ungdom fra frivillige organisasjoner som bodde billig skapte medieoppslag om hvordan de slet med å bli hørt blant de pengesterke. Arrangørene var kanskje ikke helt forberedt på den kritikken, mener Skogerbø.

Arendalsuka har jo lagt vekt på likhet. Det er jo en fin målsetting, mener hun.

– Men det er jo faktisk ikke slik at selv om du gir alle en lik arena, så blir det helt likt for alle. Den ulikheten som finnes alle andre dager i året vil også være her denne uka.

– Vi får gjennomslag

Vi finner Elsa Veronica Berg Christiansen, styremedlem i Landsforeningen for barnevernsbarn, i et telt langt bak i byen sammen med mange andre små organisasjoner.

De har, i likhet med de fleste andre som står her, ikke de store ressurser. Christiansen mener likevel at det er viktig for dem å være på Arendalsuka. For det er her politikerne er og politikk skjer.

De har både egne arrangementer og møter opp på andres.

– Oppmøtet på våre arrangementer er stort. De politikerne vi spør om å komme, de vil gjerne komme. Også toppolitikere.

De merker også at de har fått mer gjennomslag hos politikere ellers i året etter at de begynte å delta i Arendal.

– Vi har blant annet fått gjennomslag for å lovfeste rett til ettervern. Det er noe av det største vi har fått til og noe vi er ekstremt stolte av.

Blir det for stort?

Den politiske festivalen, eller sirkuset som noen kaller det, vokser og vokser.

I fjor passerte den sin svenske storebror Almedalsveckan i antall besøkende. I fjor hadde den rundt 70 000 besøkende. I år anslår blir det anslått at det var enda flere. Arendalsuka teller ikke besøkende, men arrangøren vil få et anslag om hvor mange som har brukt telefonene sine der av fra Telenor i neste uke, opplyser de.

– I årets survey sier at noen flere organisasjoner at det nå er vanskeligere å bli sett og hørt, noe som kan tyde på at det er blitt mer kamp om oppmerksomheten, sier Skogerbø.

Storebror har blitt litt mindre

Almedalsveckan var 50 år i år og så en nedgang i antall besøkende i år sammenliknet med i fjor. Det kan skyldes at det var voldsepisoder i fjor med høyreekstreme og nynazister der.

Sånne ting kan også skje i Arendal, tror forskeren. Nærværet av politi er mye tydeligere nå enn for et par år siden, mener Skogerbø.

– Det har jo sammenheng med at det har skjedd ting her også. I fjor var det flere episoder rundt Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) som skapte politiaksjoner. I år ble de utestengt. Denne debatten vil vi se framover.

Økt vilje til å lytte på hverandre

Om Arendalsuka vil bli 50 år vil ikke statsviteren og medieprofessoren spekulere i.

– Det som har skjedd de siste årene, og som Arendalsuka er en del av, er at den måten å snakke sammen på som vi ser her, har blitt viktigere. Det virker paradoksalt nok - i kontekst av terrorangrepet i Bærum og all oppmerksomhet rundt hat - som om at folk har en økt vilje til å lytte på hverandre. Og politisk kommunikasjon er faktisk også veldig muntlig i en digital tid.

Hun mener at alle arenaer der folk møtes på tvers, er bra.

– Men der kommer vi jo inn på et vanskelige dilemmaet, som også har vært aktualisert i år. Skal noen stenges ute fra denne arenaen?